Bokmålsordboka
telgje
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å telgje | telgjer | telgde | har telgd | telg! |
| telgjet | har telgjet | telgj! | ||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| telgd + substantiv | telgd + substantiv | den/det telgde + substantiv | telgde + substantiv | telgende |
| telgjet + substantiv | telgjet + substantiv | den/det telgjede + substantiv | telgjede + substantiv | telgjende |
| den/det telgjete + substantiv | telgjete + substantiv | |||
Opphav
norrønt telgjeBetydning og bruk
hogge, forme til med øks;
skjære, spikke til
Eksempel
- telgje et økseskaft