Bokmålsordboka
sindig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sindig | sindig | sindige | sindige |
Opphav
av sinnBetydning og bruk
- rolig og besindig
Eksempel
- rolige, sindige bevegelser;
- se sindig på saken;
- være erfaren og sindig
- i sammensetninger: med slikt sinn som forleddet sier, i ord som
Eksempel
- egensindig, skarpsindig, tungsindig