Nynorskordboka
roleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| roleg | roleg | rolege | rolege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| rolegare | rolegast | rolegaste |
Opphav
norrønt róligr; av ro (2Tyding og bruk
- utan støy, endringar eller hendingar som forstyrrar;
Døme
- ein roleg stad;
- rolege omgjevnader;
- få ei roleg natt
- utan bekymring;
Døme
- du kan vere heilt roleg
- utan hast;
Døme
- ein roleg og stø kar
- brukt som adverb:
- tale roleg og høfleg;
- ta meldinga heilt roleg
- utan avbrot og utan merkande endring i fart eller intensitet;
Døme
- det var nokre rolege år;
- leve eit roleg liv;
- rolege linjer i landskapet;
- rolege fargar
- brukt som adverb:
- elva rann roleg forbi