Bokmålsordboka
spesiell
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| spesiell | spesielt | spesielle | spesielle |
Opphav
gjennom tysk, fra fransk special; av latin species ‘slag’Betydning og bruk
særskilt, bestemt, særegen
Eksempel
- en spesiell anledning;
- ha en spesiell form for humor;
- ha spesielle anlegg for noe;
- boka er for spesiell til å vekke allmenn interesse;
- han er noe spesiell
- brukt som adverb:
- spesielt vil jeg understreke hva som må gjøres