Nynorskordboka
spesiell
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| spesiell | spesielt | spesielle | spesielle |
Opphav
gjennom tysk, frå fransk special; av latin species ‘art, slag’Tyding og bruk
særeigen, særleg, særskild
Døme
- eit spesielt høve;
- ha ei spesiell form for humor;
- ha spesielle anlegg for noko;
- boka er for spesiell til å bli bestseljar;
- han er noko spesiell
- brukt som adverb:
- spesielt vil eg takke dei tilsette