Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1445 treff

Bokmålsordboka 663 oppslagsord

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    • som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase (1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå fast
    konstatere
Artikkelside

faste 2

verb

Opphav

norrønt fasta; av fast , opprinnelig ‘fastholde religiøse forskrifter’

Betydning og bruk

avholde seg helt eller delvis fra mat og drikke (over en viss tid)
Eksempel
  • de fastet av religiøse grunner;
  • hun må faste før operasjonen
Artikkelside

stambord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fast bord (2, 1) i en restaurant, kafé eller lignende en fast gjest pleier sitte ved;
bord en stamgjest har
Artikkelside

sta som et esel

Betydning og bruk

som holder svært fast på sin mening eller handlemåte;
Se: sta
Eksempel
  • mor er sta som et esel
Artikkelside

standardkontrakt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kontrakt som er utformet etter et fast mønster, uten avtale om særlige vilkår
Artikkelside

holde stand

Betydning og bruk

ikke gi etter eller svikte;
stå fast;
Se: stand
Eksempel
  • soldatene holdt stand mot angrepet;
  • regnværet holder stand ut uka
Artikkelside

stange

verb

Opphav

norrønt stanga

Betydning og bruk

  1. støte eller renne hodet eller hornene mot noe;
    Eksempel
    • geitene stanger hverandre;
    • stange hodet mot dørkarmen;
    • hun stanget ballen rett i mål
  2. i overført betydning: bli stående fast;
    ikke komme seg videre med noe
    Eksempel
    • køen stod og stanget;
    • stange hodet mot lover og paragrafer

Faste uttrykk

  • stange i taket
    møte en hindring som stopper vekst, utvikling eller lignende
    • markedet stanger i taket
  • stange seg
    • om båt: stampe (2, 4) i motvind, is eller lignende;
      støte (2), dunke
      • båten stanget seg gjennom isen
    • streve for å komme seg fram
      • bilkøen stanget seg fram;
      • vi stanger oss gjennom folkemengden
Artikkelside

standkvarter

substantiv intetkjønn

Opphav

av stand (1

Betydning og bruk

  1. fast oppholdssted for militær avdeling
  2. (fast) oppholdssted under reise, ekspedisjon og lignende
Artikkelside

standhaftig

adjektiv

Opphav

av lavtysk standhaftich

Betydning og bruk

som står fast og ikke gir etter for motgang, fristelser eller vanskeligheter;
viljesterk, utholdende
Eksempel
  • hun har ført en standhaftig kamp for kvinners rettigheter;
  • de har vært standhaftige og tålmodige
  • brukt som adverb:
    • han holdt standhaftig på dialekten sin
Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (3

Betydning og bruk

  1. forfatning (1), tilstand;
    orden
    Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • badet er i dårlig stand
  2. sosial rang, status (1)
    Eksempel
    • i hans stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
    Eksempel
    • fuglehunden fikk stand
  4. etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organsiere;
    ordne
    • de fikk i stand et stort selskap;
    • han stelte i stand til jul;
    • de lagde i stand en utstilling
  • gjøre seg i stand
    gjøre seg klar;
    forberede seg
    • jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
    • skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
  • holde stand
    ikke gi etter eller svikte;
    stå fast
    • soldatene holdt stand mot angrepet;
    • regnværet holder stand ut uka
  • komme i stand
    bli organisert eller arrangert
    • våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
  • sette/gjøre i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • de satte i stand hagen;
    • hun gjorde i stand rommene
  • være i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
    • hun var ikke i stand til å komme på jobb
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv
Artikkelside

Nynorskordboka 782 oppslagsord

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan flyttast
    Døme
    • fast innbu
    • brukt som adverb
      • sitje fast i fella;
      • binde noko fast;
      • gå seg fast i fjellet;
      • halde seg fast i karmen
  2. som held forma;
    hard, kompakt
    Døme
    • fast grunn;
    • grauten vart for fast
  3. Døme
    • fast grep;
    • med fast hand;
    • fast overtyding
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på noko;
      • vere fast bestemt på noko
  4. Døme
    • ha faste vanar;
    • ete til faste tider;
    • faste utgifter;
    • gå i fast rute;
    • ha fast følgje;
    • fast kunde;
    • fast takst;
    • eit fast haldepunkt;
    • ha fast plass på laget
    • brukt som adverb
      • vere fast tilsett;
      • dette står fast

Faste uttrykk

  • fast eigedom
    jord, hus og liknande;
    til skilnad frå lausøyre
    • overta ein fast eigedom
  • fast føde
    mat ein må tyggje
    • ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    • som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i ei setning etter reglar i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til skilnad frå kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte opptrer saman;
    frase (2, 1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk
  • halde fast ved
    vere tru mot
  • i fast form
    ikkje flytande eller i gassform
    • sjokolade i fast form
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå fast
    konstatere
Artikkelside

faste 2

fasta

verb

Opphav

norrønt fasta; av fast , opphavleg ‘halde fast ved religiøse føresegner’

Tyding og bruk

ikkje ete eller drikke (over ei viss tid)
Døme
  • han fasta medan han venta på operasjon
Artikkelside

halde stand

Tyding og bruk

stå fast;
ikkje gje etter eller svikte;
Sjå: stand
Døme
  • soldatane heldt stand under åtaket;
  • kulda held stand ut veka
Artikkelside

stamplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fast stad der ein er stamgjest
Døme
  • baren er stamplass for mange studentar;
  • ho har stamplass på lesesalen
Artikkelside

standardkontrakt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kontrakt som er utforma etter eit fast mønster, utan avtale om særskilde vilkår
Artikkelside

halde stand

Tyding og bruk

stå fast, greie påkjenninga;
Sjå: stand
Artikkelside

standhaftig

adjektiv

Opphav

av lågtysk standhaftich

Tyding og bruk

som står fast og ikkje gjev etter for motgang, freistingar eller vanskar;
uthaldande, viljesterk
Døme
  • han har ført ein standhaftig kamp for fridom;
  • dei har vore standhaftige og tolmodige
  • brukt som adverb:
    • ho har stått standhaftig på krava
Artikkelside

stange

stanga

verb

Opphav

norrønt stanga

Tyding og bruk

  1. støyte eller renne skallen eller horna mot noko;
    Døme
    • geitene stanga kvarandre;
    • ho stanga hovudet i dørkarmen;
    • han stanga ballen i målet
  2. i overført tyding: bli ståande fast, ikkje kome seg vidare med noko
    Døme
    • køen stod og stanga;
    • stange mot lover og paragrafar

Faste uttrykk

  • stange i taket
    møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling eller liknande
    • marknaden stangar i taket
  • stange seg
    • om båt: stampe (2, 4) i motvind, is;
      støyte (2), dunke
      • båten stanga seg gjennom isen
    • streve for å kome seg fram
      • bilkøen stanga seg fram;
      • dei stanga seg gjennom folkemengda
Artikkelside

standkvarter

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stand (1

Tyding og bruk

  1. fast opphaldsstad for ei militær avdeling
  2. (fast) opphaldsstad under reise, ekpedisjon og liknande
Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande, jamfør stå (3

Tyding og bruk

  1. orden, skipnad
    Døme
    • huset var i god stand;
    • bilen er i køyrande stand
  2. sosial rang, status (1)
    Døme
    • i hennar stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
    Døme
    • fuglehunden fekk stand
  4. etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organisere;
    ordne
    • vi stelte i stand til fest;
    • ho fekk i stand eit stort selskap;
    • ho laga i stand ei utstilling
  • gjere seg i stand
    gjere seg klar;
    førebu (1) seg
    • eg dusja og gjorde meg i stand til festen;
    • skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
  • halde stand
    stå fast;
    ikkje gje etter eller svikte
    • soldatane heldt stand under åtaket;
    • kulda held stand ut veka
  • kome i stand
    bli skipa eller arrangert
    • avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
  • setje/gjere i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • dei sette i stand huset;
    • han gjorde i stand romma
  • vere i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve;
    • han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
Artikkelside
Side 1 av 79