Bokmålsordboka
trist
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
trist | trist | triste | triste |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
tristere | tristest | tristeste |
Opphav
gjennom tysk, fra fransk; av latin tristisBetydning og bruk
- sterkt beklagelig;
Eksempel
- triste nyheter;
- en trist utvikling
- uten liv og variasjon;
Eksempel
- triste farger