Bokmålsordboka
sentrere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sentrere | sentrerer | sentrerte | har sentrert | sentrer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sentrert + substantiv | sentrert + substantiv | den/det sentrerte + substantiv | sentrerte + substantiv | sentrerende |
Opphav
fra fransk av centre ‘sentrum’Betydning og bruk
- bringe aksen i et legeme til å falle sammen med en bestemt linje
Eksempel
- sentrere et bor
Eksempel
- debatten har vært sentrert om tekniske spørsmål;
- utbyggingen må sentreres på grunn av kloakkspørsmålet