Bokmålsordboka
sentrere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sentrere | sentrerer | sentrerte | har sentrert | sentrer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sentrert + substantiv | sentrert + substantiv | den/det sentrerte + substantiv | sentrerte + substantiv | sentrerende |
Opphav
fra fransk, av centre ‘sentrum’Betydning og bruk
- føre eller holde noe i eller over et midtpunkt, en midtlinje eller lignende
Eksempel
- sentrere et bor
- samle, konsentrere (1)
Eksempel
- utbyggingen må sentreres på grunn av kloakkanlegget;
- debatten har vært sentrert om tekniske spørsmål