Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
163 treff
Bokmålsordboka
66
oppslagsord
småfallen
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten
Eksempel
fisken var gjennomgående
småfallen
Artikkelside
nugge
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
av
gnu
(
2
II)
Betydning og bruk
gni
,
nappe
,
skubbe
Eksempel
de begynte å
nugge
til hverandre
;
fisken vil ikke bite, den bare
nugger
Artikkelside
fast
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fastr
Betydning og bruk
som ikke kan flyttes
Eksempel
fast inventar
brukt som
adverb
det står
fast
;
være
fast
forankret
;
holde seg fast i karmen
som holder formen
;
hard, kompakt
Eksempel
faste
muskler
;
fast
grunn
;
faste
stoffer
sikker
(2)
,
stødig
,
pålitelig
Eksempel
en
fast
overbevisning
;
med
fast
hånd
;
et
fast
grep
brukt som
adverb
tro fullt og
fast
på noe
;
være
fast
bestemt på noe
uforanderlig
;
varig
;
regelmessig
Eksempel
fast
arbeid
;
et
fast
holdepunkt i tilværelsen
;
ha
fast
følge
;
ha
faste
utgifter
;
spise til
faste
tider
;
ha
faste
vaner
;
ha fast plass på bussen
brukt som
adverb
stå
fast
ved det en har sagt
;
være
fast
ansatt
Faste uttrykk
fast eiendom
jord, skog, hus og lignende
;
til forskjell fra
løsøre
ta pant i fast eiendom
fast føde
mat en må tygge
spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
fast i fisken
spenstig, stø
jeg trener for å bli fast i fisken
som ikke gir etter for press
være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
fast ordstilling
plassering av ledd i en setning etter regler i språket
moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
fast uttrykk
ord som ofte blir brukt sammen
;
frase
,
idiom
‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
holde fast ved
være tro mot
i fast form
ikke flytende eller i gassform
grunnstoffer kan være i fast form
løst og fast
likt og ulikt
slå fast
konstatere
Artikkelside
brekke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
breken
Betydning og bruk
få til å knekke ved å bøye, trykke
eller lignende
;
bryte
(1)
Eksempel
brekke
av en gren
;
hun brakk nakken på fisken
;
han har brukket stanga tvers over
knekke
(
1
I
, 1)
,
briste
(1)
Eksempel
skia brakk
;
grenen har brukket
utforme layouten i en trykksak
Eksempel
med den nye teknologien kan journalister i dag brekke avissidene selv
Faste uttrykk
brekke om
i typografi: ordne en
sats
i sider og spalter
Artikkelside
appetittlig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
(om mat) som vekker
appetitten
Eksempel
fisken var fersk, blank og appetittlig
tiltalende,
innbydende
, velstelt
Eksempel
gjøre byggene mer appetittlige med nye farger
Artikkelside
andakt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
dansk
;
fra
tysk
Andacht
‘det å tenke på’
Betydning og bruk
religiøs stemning, stemning av alvor og høytid
Eksempel
lese de gamle brevene med
andakt
;
kjenne
andakt
i sinnet
;
å spise fisken sin med andakt
kort
gudstjeneste
, bønnestund
Eksempel
samles til
andakt
;
holde
andakt
Artikkelside
Nynorskordboka
97
oppslagsord
tilslag
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
slag
(
1
I)
Tyding og bruk
det å slå, rykkje, sparke til
Døme
få skikkeleg tilslag på ballen
i fiske: stramme snøret for å få fisken fast
gje tilslag
i
overført tyding
:
det er tilslag i han
–
tiltak, livsmot
i ein auksjon el ei tevling om oppdrag: det å få tilbodet sitt godteke
;
tildøming
Døme
få tilslaget på eit tilbod, ein pris
;
gje nokon tilslaget
i søk etter noko:
funn
(1)
,
treff
(1)
Døme
få over hundre tilslag ved eit søk på nettet
Artikkelside
tanksnurpar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
snurpar med tankar for ilandføring av fisken
Artikkelside
såne
såna
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
sine
(
1
I)
Tyding og bruk
miste smaken sin
;
dovne
,
surne
;
ulne
fisken har såna
i
perfektum partisipp
:
såna mat
Artikkelside
søke
1
I
,
søkje
1
I
søka, søkja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǿkja
Tyding og bruk
prøve å få, finne
;
trå etter
Døme
søke
råd, trøyst hos nokon
;
søke
lykka
;
søke
Gud
leite etter
hjelpemannskap har søkt i heile natt
i
presens partisipp
:
ei søkjande sjel
gå, gje seg i veg til
;
ta leia til
Døme
laksen
søker
opp i elvane for å gyte
;
søke
kyrkje
;
søke
livd
;
båtane søkte hamn i uvêret
;
fisken
søker
mot straumen
vende seg til
søke
dokter
skriftleg oppmode om å få
Døme
søke
(på) ei stilling
;
søke
(om) stipend
;
etter nokre år nordpå søkte ho seg sørover att
;
firmaet
søker
etter øvde fagarbeidarar
–
averterer etter
;
søke
om løyve, om utsetjing
Artikkelside
søyen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som det eimar av
;
varm og råsken
tung og doven
;
ufrisk
Døme
fisken er søyen
tung
,
svær
;
hardhendt
,
ofseleg
Artikkelside
sveivle
sveivla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sveifla
Tyding og bruk
sveive
,
svinge
;
fløkje, vase i hop
Døme
fisken har sveivla taumen i hop
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
standa
;
infinitiv
stå
og presens
står
kanskje
innverknad
frå austnordisk og
lågtysk
Tyding og bruk
vere i oppreist stode
;
kvile på føtene
;
vere sett med eine enden
eller
kanten ned mot eit underlag
Døme
stå
på føtene
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
og grunde på noko
;
boka stod i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trea stod tett i tett
;
stå
botn(en)
–
nå botnen med føtene
;
hopparen var ustø i nedslaget, men stod
–
heldt seg på føtene
i
presens partisipp
:
eit ståande hopp
–
utan fall
vere, gjere teneste i eigenskap av
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
hunden følgde han kvar han gjekk og stod
–
overalt
;
stå
på sitt, på retten sin
;
ho stod på mi side
–
ho stødde meg
vere stram, utspent
magen stod som eit trommeskinn
peike
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i vêret
;
håret stod til alle kantar
ha plass
;
vere på ein viss stad
;
opphalde seg
Døme
maten står på bordet
;
hytta stod ute på ein odde
;
hesjestaurane stod i sikksakk
;
bøkene stod om kvarandre
;
fisken stod i stimar
;
fienden stod oppmarsjert ved grensa
vere i ei viss stode
sola stod lågt på himmelen
;
visaren stod på åtte
;
barometeret stod på regn
;
stå
ved inngangen til ei ny tid
vere plassert
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressa
står
utanpå
ha pengar
ståande
i banken
;
spørsmålet
står
ope
–
er ikkje avklart, avgjort
vere skrive
det stod noko om det i avisa
;
kva
står
det i brevet?
vere i tankane
det er ikkje noko anna som
står
i hovudet på han
vere
(
4
IV)
stå
i teneste hos nokon
;
han stod om bord i fire år
;
stå
læretida si ut
;
stå
som medlem i eit lag
;
stå
i brodden, spissen for
el.
føre (noko)
vere i ein viss posisjon, tilstand
stå
i gjeld til ein
;
stå
bi
;
det
står
ikkje i mi makt
–
det er ikkje mogleg for meg
;
stå
til rådvelde, teneste for
;
stå
godt budd, rusta
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i blom, i lys loge, i stampe
;
det stod 1–1 ved pause
i
språkvitskap
:
subjektet
står
i nominativ
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
stå
i fare for å miste noko
;
livet stod ikkje til å redde
;
no
står
det til deg
–
no er det du sjølv som avgjer
vere i eit visst tilhøve til
stå
i samband med
;
stå
attende, tilbake for
;
opplysningane
står
i strid med kvarandre
;
partane stod heller likt
;
påstand stod mot påstand
;
vatnet stod 5 cm over botnen
;
pundet
står
i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg
;
stoppe
(
3
III)
Døme
bussane stod
;
hjula stod
;
stå
still
;
når vi ikkje ferja,
står
vi der
–
kjem vi ingen veg
;
døra stod ikkje eit sekund
;
munnen
står
ikkje på han
–
han snakkar heile tida
vere på same staden
eller
i same tilstanden
la dei gamle møblane
stå
;
la deigen
stå
natta over
bli
ståande
;
bli
ståande
ved den siste modellen
–
velje
ikkje la seg flytte
eller
kome ut av stilling
Døme
slå ned ein påle så han
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verda har
stått
;
huset har
stått
i mange hundre år
i kortspel:
knekten
står
–
knekten kan ikkje stikkast
;
resultatet
står
og fell med
–
resultatet er avhengig av
;
det skal ikkje
stå
på oss
;
det er pengane det
står
på
i
presens partisipp
:
fast
,
vanleg
eit
ståande
samtaleemne, uttrykk
halde stand mot
vellæte kan han ikkje
stå
for
;
ha noko å
stå
imot med
;
ho
står
ikkje heile distansen enno
–
ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno
;
mjølka
står
seg ikkje til i morgon
–
held seg ikkje søt
;
stå
til eksamen
–
greie eksamen
;
ha mykje å
stå
i
–
ha mykje å gjere
gå føre seg
;
hende
(
3
III)
,
skje
Døme
bryllaupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
stå
strid om noko
;
kva er det som står på her?
det stod ikkje lenge på
–
varte ikkje lenge
drive
(
3
III)
,
sprute
,
strøyme
Døme
spruten stod høgt i vêret
;
sjøen stod inn som ein foss
;
støvskya stod
;
der ute
står
havet rett på
ha ei viss lei
ein frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod ein god varme frå omnen
;
det stod respekt av formannen
stemne
(
3
III
, 1)
båtane stod ut fjorden
vere retta, vend
hugen hans stod til boka
streve
,
trakte
(
1
I)
stå
ein etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
stå
opp
;
stå
opp av, or senga
;
sola
står
opp i aust
;
stå
fram og seie nokre ord
–
stige fram
Faste uttrykk
som ein står og går
i kvardagsklede, i det ein har
stå att
vere igjen, til overs
det stod litt att på ei flaske
–
var att
stå det over
klare seg, overleve
stå fast
avtala
står
fast
–
gjeld utan endring
stå for
meine, representere
;
ha ansvaret for (noko)
;
verka, opplevast
stå
klart for ein
;
barneåra
står
for meg som ei lykkeleg tid
stå heilt aleine
vere heilt utan støtte
stå høgt i kurs
òg: bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med kvarandre
vere kjærastpar
stå imot
setje seg imot (nokon)
stå i
halde på med
stå
midt i juleførebuingane
stå nær
vere nær knytt til (nokon)
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå på
henge i, køyre hardt på
stå seg godt med
vere på god fot med (nokon)
stå seg godt
greie seg godt (økonomisk)
stå seg på
ha fordel av, vinne på (noko)
stå til
høve attåt, passe
fargane
står
ikkje til kvarandre
;
eksamenssvaret stod til laud
stå ved
vedkjenne seg
ståande hær
kampklar, vernebudd
Artikkelside
straum
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
straumr
Tyding og bruk
heller sterk og jamn rørsle i væske
eller
gass
Døme
det er sterk
straum
i elva
som etterledd i
havstraum
lavastraum
luftstraum
malstraum
noko som strøymer
Døme
ein
straum
av lava kom frå fjellet
stad der vatn
eller
sjø strøymer
Døme
straumen ovanfor sundet
;
fisken står i
straumen
flaum
,
vell
(1)
Døme
ølet flaut i stride
straumar
jamn og rikeleg mengd
ein
straum
av bilar, ord, varer, visittar
;
få ein
straum
av klager
elektrisitet
som følgjer ein leidning
Døme
elektrisk
straum
;
ha innlagd
straum
på hytta
;
spare på
straumen
;
straumen
var borte i to timar
som etterledd i
induksjonsstraum
likestraum
vekselstraum
masse
,
mengd
av folk
;
òg:
folkemeining
Døme
ein
straum
av folk
;
kjerringa mot straumen
Faste uttrykk
følgje med straumen
òg: følgje rådande oppfatning
gå mot straumen
òg: gå mot rådande oppfatning
Artikkelside
stikke
2
II
stikka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
stakk
, preteritum av
stinga
;
med
innverknad
frå
lågtysk
steken
,
sticken
Tyding og bruk
drive, føre ein spiss og kvass reiskap inn i noko(n)
;
stinge
Døme
stikke ein gris
;
stikke kniven i ein
;
stikke spaden i jorda
;
stikke ein med noko
;
stikke ein ned
;
stikke hol på noko
;
stikke seg på ei nål
;
myggen stakk og fisken beit
;
sola stakk
–
sola varma intenst
i
presens partisipp
:
mørke, stikkande auge
få brå hugrørsle
Døme
kva var det som stakk henne?
–
òg: kva gjekk det av henne?
kjenne ei brå smerte
det stakk i tanna
;
stikke i kopar
–
gravere
;
putene var stukne med gulltråd
–
broderte
føre
(
4
IV)
,
røre
(
2
II)
Døme
stikke handa borti noko
;
stikke papira i veska
;
stikke hovuda saman
;
stikke noko til sides
;
stikke til veslejenta ein tiar
;
stikke nasen ut av vindauget
dra
,
fare
(
2
II)
Døme
det gjestande laget stakk av med sigeren
gå snøgt, smette
stikke bort i butikken etter noko
i
overført tyding
:
setje
stikke i å gråte
;
røyskatten stakk inn i muren
kome stikkande
heve seg, nå,
skyte
(5)
, stige
Døme
staurane stakk opp av snøen
;
lommeboka stakk opp av lomma
nå
(
3
III)
båten stikk nokså djupt
;
medkjensla hans stikk ikkje djupt
–
er ikkje alvorleg meint
helle frå eit kjerald til eit anna
Døme
stikke om vin
drikke
(
3
III)
stikke på glaset
i kortspel:
Døme
stikke tiaren med kongen
;
stikk den
–
òg: prøv å slå
i ballspel: råke med ballen
ho var flink til å stikke motspelarane
i
overført tyding
:
her må det stikke noko under
–
noko må vere gøymt el. løynt
merkje opp
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
stikke av mot
skilje seg ut (noko)
stikke av
rømme
stikke innom
gjere ein snarvisitt
stikke seg fram
bli lagd merke til
stikke seg unna
gøyme seg
stikke ut
drikke opp
;
òg: setje lei (med kompass)
stikke ut ein ny kurs
;
stikke (ut) ein veg
Artikkelside
sprette
2
II
spretta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
spretta
;
samanheng
med
spenne
(
3
III)
Tyding og bruk
fare(12),
hoppe
(
2
II)
;
rykkje til, skvette
Døme
fisken sprett
;
loket spratt av spannet
;
sprette fram frå gøymsla
;
sprette opp av stolen
fyke
knappane spratt or jakka
;
gneistane spratt utover golvet
i
presens partisipp
:
sprettande kaldt
–
svært kaldt
opne seg, spire, springe ut
Døme
lauvet, blomstrane sprett (ut)
i
presens partisipp
:
spirande og sprettande liv
renne
(
4
IV)
Døme
sola sprett
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100