Bokmålsordboka
brekke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å brekke | brekker | brakk | har brukket | brekk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| brukken + substantivbrukket + substantiv | brukket + substantiv | den/det brukne + substantiv | brukne + substantiv | brekkende |
Opphav
av lavtysk brekenBetydning og bruk
- få til å knekke ved å bøye, trykke eller lignende;
Eksempel
- brekke av en gren;
- hun brakk nakken på fisken;
- han har brukket stanga tvers over
Eksempel
- skia brakk;
- grenen har brukket
- utforme layouten i en trykksak
Eksempel
- med den nye teknologien kan journalister i dag brekke avissidene selv
Faste uttrykk
- brekke omi typografi: ordne en sats i sider og spalter