Nynorskordboka
sine 1
sina
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å sinaå sine | sinar | sina | har sina | sin!sina!sine! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
sina + substantiv | sina + substantiv | den/det sina + substantiv | sina + substantiv | sinande |
Opphav
samanheng med seinTyding og bruk
slutte å gje mjølk (dei siste vekene føre ein ny fødsel)
Døme
- kua sina av, bort, opp, utor