Nynorskordboka
sprette 1
spretta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sprettaå sprette | sprett | spratt | har sprotte | sprett! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sprotten + substantiv | sprotte + substantiv | den/det sprotne + substantiv | sprotne + substantiv | sprettande |
Opphav
norrønt spretta; samanheng med spenne (3Tyding og bruk
- fare, fyke, hoppe;jamfør sprettande (1)
Døme
- fisken sprett;
- loket spratt av spannet;
- sprette fram frå gøymsla;
- sprette opp av stolen;
- knappane spratt av jakka;
- gneistane spratt utover golvet
Døme
- lauvet har sprotte ut
- stå opp;
Døme
- sola sprett