Bokmålsordboka
nappe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nappe | napper | nappa | har nappa | napp! |
| nappet | har nappet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| nappa + substantiv | nappa + substantiv | den/det nappa + substantiv | nappa + substantiv | nappende |
| nappet + substantiv | nappet + substantiv | den/det nappede + substantiv | nappede + substantiv | |
| den/det nappete + substantiv | nappete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med norrønt hneppa ‘presse, trykke’Betydning og bruk
- gripe og rykke til seg
Eksempel
- fisken nappet;
- nappe ut støpselet fra stikkontakten;
- nappe øyebryn med pinsett;
- nappe til seg bilnøklene og stikke
- stjele
Eksempel
- tyven nappet veska hennes