Bokmålsordboka
skubbe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skubbe | skubber | skubba | har skubba | skubb! |
| skubbet | har skubbet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skubba + substantiv | skubba + substantiv | den/det skubba + substantiv | skubba + substantiv | skubbende |
| skubbet + substantiv | skubbet + substantiv | den/det skubbede + substantiv | skubbede + substantiv | |
| den/det skubbete + substantiv | skubbete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med skyveBetydning og bruk
Eksempel
- skubbe til hverandre;
- skubbe en til side
Eksempel
- skubbe seg på hånden