Avansert søk

151 treff

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa, infinitiv stå og presens står kanskje påvirkning fra østnordisk og lavtysk

Betydning og bruk

  1. være i oppreist stilling
    Eksempel
    • stå på beina;
    • folk måtte stå på bussen;
    • stå på kne;
    • stå på hodet;
    • stå og fundere på noe;
    • boka står i bokhylla;
    • det stod skap langs veggene;
    • trærne stod tett i tett;
    • stolpen står på skrå;
    • stå bunnennå bunnen med beina;
    • hopperen var ustø i nedslaget, men stodholdt seg på beina
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et stående hopputen fall
    • være, opptre som
      • stå brud, fadder;
      • stå vakt;
      • stå midt oppe i juleforberedelseneholde på med;
      • følge en hvor en står og gåroveralt;
      • stå på ens sidestøtte en
    • være stram, utspent
      • magen stod som et trommeskinn
    • peke, stikke (2
      • stå opp, ut i været;
      • håret stod til alle kanter
  2. befinne seg
    Eksempel
    • stå ved inngangen til en ny tid;
    • fienden stod foran byportene;
    • fisken stod i stimer;
    • sola stod lavt på himmelen
    • være plassert
      • maten står på bordet;
      • kirken stod ute på en odde;
      • hesjestaurene stod i sikksakk;
      • bøkene stod om hverandre;
      • pengene stod i banken;
      • stå langt nede på lista;
      • stå på programmet;
      • adressen står utenpå;
      • spørsmålet står åpent
    • ha en viss stilling
      • viseren stod på åtte;
      • barometeret stod på storm
    • være skrevet
      • det stod noe om det i avisen;
      • hva står det i brevet?
    • være i ens tanker
      • det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
      • stå klart for en;
      • barneårene står for meg som en lykkelig tid
    • befinne seg, være
      • stå i ens tjeneste;
      • han stod om bord i fire år;
      • ha stått sin læretid;
      • stå som medlem av en forening;
      • stå i spissen for noe;
      • stå bak noe
    • være undergitt
      • stå under ens kommando;
      • stå i gjeld til en;
      • stå i ens maktvære mulig for en;
      • stå til ens tjeneste, rådighet
    • være i en viss tilstand
      • stå godt rustet;
      • årsveksten står bra i år;
      • huset står tomt;
      • stå ferdig;
      • stå i lys lue, i blomst, i stampe;
      • dermed stod det 1–1var stillingen 1–1;
      • subjektet står i flertall;
      • det står bra til;
      • stå for fall;
      • stå for tur;
      • livet stod ikke til å redde;
      • stå i fare for å miste noe;
      • står det til degnå er det opp til deg
    • befinne seg i et visst forhold
      • stå i forbindelse med;
      • opplysningene står i strid med hverandre;
      • partene stod temmelig likt;
      • påstand står mot påstand
    • befinne seg på et visst nivå
      • stå høyt over en;
      • stå tilbake for en;
      • besvarelsen stod til laud;
      • vannet står 5 cm over bunnen;
      • pundet står i vel 10 kroner
    • passe (5
      • møblene står ikke til hverandre
  3. ikke bevege seg, stanse
    Eksempel
    • stå stille!
    • stå fast
    • i presens partisipp:
      • bli stående;
      • trikkene stod;
      • hjulene står;
      • hvis det skulle skje, da står vi der;
      • døra stod ikke et øyeblikk;
      • munnen står ikke på hamhan snakker i ett kjør
    • i presens partisipp:
      • jeg prøvde flere, men ble stående ved den sistevalgte
    • være på samme sted eller i samme tilstand
      • la deigen stå natta over;
      • la de gamle møblene stå;
      • det stod litt igjen på en flaskevar igjen
  4. ikke la seg flytte eller bringe ut av stilling
    Eksempel
    • banke ned en stolpe så den står;
    • stå støtt
    • eksistere
      • så lenge verden har stått;
      • huset har stått i flere hundre år;
      • avtalen står fastgjelder uforandret
    • i kortspill:
      • knekten stårkan ikke stikkes;
      • en hundrelapp står ikke lengevarer ikke lenge;
      • det skal ikke stå på ossikke være avhengig av oss;
      • det er pengene det står
    • som adjektiv i presens partisipp: vanlig, fast
      • et stående samtaleemne, uttrykk
    • holde stand
      • smiger kan han ikke stå for;
      • ha noe å stå imot med;
      • jeg står det ikke utholder det ikke ut;
      • han står ikke hele distansen ennåholder ikke ut i samme høye tempo;
      • melka står seg ikke til i morgenholder seg ikke søt;
      • ha mye å stå imye å gjøre
  5. finne sted
    Eksempel
    • bryllupet skal stå til våren;
    • slaget på Stiklestad stod i 1030;
    • det stod strid om hvor veien skulle gå;
    • hva er det som står på her?går for seg;
    • det stod ikke lenge påvarte ikke lenge
  6. Eksempel
    • spruten stod høyt i været;
    • sjøen stod inn som en foss;
    • støvføyka stod;
    • der ute står havet rett på;
    • en frisk nordvest stod inn sundet;
    • det stod en god varme fra ovnen;
    • det står respekt av sjefen
    • stevne (2
      • skøytene stod ut fjorden
    • være rettet, vendt
      • hans hug stod til boka
    • strebe, trakte (1
      • stå en etter livet;
      • la det stå tilla det gå som best det kan
  7. Eksempel
    • stå oppreise seg, stige opp;
    • stå opp av senga;
    • når sola står opp

Faste uttrykk

  • som en står og går
    i hverdagsklær, i det en har på seg
  • stå nær
    være nær knyttet til (noen)
  • stå det over
    overleve, klare seg
  • stå for
    mene representere
  • stå for
    ha ansvaret for (noe)
  • stå fram som
    gi seg til kjenne med en ny tilknytting
  • stå helt alene
    være uten støtte
  • stå høyt i kurs
    også: bli satt stor pris på
  • stå i butikk
    arbeide som ekspeditør
  • stå i med hverandre
    være kjærestepar
  • stå imot
    sette seg imot (noe, noen)
  • stå og falle med
    være helt avhengig av
  • stå på sitt
    holde fast på ved (sin rett, eget standpunkt)
  • stå på
    henge i, kjøre hardt på
  • stå seg godt med
    være på god fot med (noen)
  • stå seg godt
    greie seg godt (økonomisk)
  • stå seg på
    ha fordel av (noe)
  • stå ved
    vedkjenne seg
  • stående ordre
    ordre som gjelder hele tiden
  • stående styrker
    kampklare, i beredskap

strebe

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • strebe etter ære og berømmelse;
    • strebe mot de store høyder
  2. Eksempel
    • skyskrapere som streber mot himmelen

soltid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

nøyaktig tid regnet etter solas stilling på himmelen

sløre 2

verb

Opphav

av slør (2

Betydning og bruk

gjøre matt, uklar
Eksempel
  • himmelen var sløret av lette skyer;
  • gråten slørte stemmen hans

slør 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; trolig av sloier

Betydning og bruk

  1. tynt, gjennomsiktig stoff
    Eksempel
    • bruke rødt slør mot sola;
    • bære hatt med slør;
    • brudeslør, sørgeslør
  2. lag av dis, lett tåke
    Eksempel
    • det lå et lett slør over himmelen;
    • røykslør
    • i overført betydning:
      • glemselens slør

Faste uttrykk

  • lette på sløret
    også: røpe noe
  • ta sløret
    bli nonne

skimre

verb

Betydning og bruk

skinne svakt, flimre
Eksempel
  • sjøen skimret i solnedgangen;
  • nordlyset skimret over himmelen

skape

verb

Opphav

norrønt skapa, egentlig ‘forme ved utskjæring’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være pent skapt
    • gjøre seg til, forstille seg
      • skap deg ikke!
  2. la oppstå, la bli til
    Eksempel
    • i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden;
    • det er ikke mening skapt i sliktfins ikke mening i;
    • være som skapt for noeeslet til, passe helt til
    • som adjektiv i perfektum partisipp: som er blitt til, tenkelig
      • hver skapte dag;
      • ikke det skapte grann
    • som adjektiv i presens partisipp:
  3. bringe i stand, frambringe
    Eksempel
    • skape blest om noe;
    • skape seg en framtid;
    • skape noe nytt
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en skapende kunstner
    • forårsake, framkalle
      • skape uro og forvirring;
      • skape forventninger

Faste uttrykk

  • ikke det skapte grann
    absolutt ingenting
  • skape om
    omdanne, omforme; forvandle
  • skape seg vrang
    slå seg vrang

silhuett

substantiv hankjønn

Uttale

siluetˊt

Opphav

fra fransk; etter navnet til ministeren Étienne de Silhouette, 1709–1767, som utstyrte slottet sitt med selvlagede silhuetter

Betydning og bruk

  1. skyggebilde, konturbilde
    Eksempel
    • se silhuetten av noe mot himmelen
  2. bilde klippet av svart papir

senit

substantiv intetkjønn

Opphav

arabisk as-samt, egentlig ‘veien over hodet’

Betydning og bruk

det punktet på himmelen som er loddrett over ens hode;
motsatt nadir
Eksempel
  • sola står i senit

morgenrøde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rød farge på himmelen ved soloppgang

Nynorskordboka 82 oppslagsord

dans

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dans, frå gammalfransk; jamfør danse

Tyding og bruk

  1. rytmiske rørsler, trinn (1, oftast til musikk;
    dansing
    Døme
    • spele opp til dans;
    • svinge seg i dansen;
    • trø dansen;
    • bli riven med i dansen;
    • danse ein munter dans
  2. Døme
    • gå på dans
  3. type dans (1);
    musikkstykke til å danse etter
    Døme
    • ein kjend dans;
    • ein dans frå Telemark;
    • gamle og nye dansar
  4. Døme
    • studere dans;
    • drive med dans;
    • vere interessert i dans
  5. rørsle som liknar på dans (1)
    Døme
    • ei svale i vill dans på himmelen;
    • bladet fauk rundt i ein dans

Faste uttrykk

  • by opp til dans
    • be nokon om å danse (1) med ein
      • by si utkåra opp til dans;
      • han vart stadig boden opp til dans
    • arrangere, leggje til rette for dans (1)
      • samfunnshuset byr opp til dans på laurdag;
      • bandet baud opp til dans med raske låtar
    • i overført tyding: ta initiativ (1);
      utfordre nokon
      • laget baud opp til dans i andre omgang;
      • opposisjonen byr regjeringa opp til dans
  • dans på roser
    enkel eller sorglaus affære
    • livet er ingen dans på roser;
    • å velje dette yrket er ingen dans på roser;
    • reint økonomisk er det ingen dans på roser
  • dansen kring/rundt gullkalven
    strevet etter rikdom, dyrking av mammon
    • bransjen er prega av dansen kring gullkalven;
    • situasjonen liknar dansen rundt gullkalven
  • ein annan dans
    ei anna (og strengare) ordning;
    ein motsett situasjon;
    andre bollar
    • frå no av blir det ein annan dans her i heimen;
    • den nye leiaren vil syte for at det blir ein annan dans
  • ute av dansen
    ikkje lenger mellom dei aktive eller leiande
    • utøvaren er ute av dansen i konkurransen;
    • selskapet har gått konkurs, og er no ute av dansen;
    • deltakaren er framleis ikkje heilt ute av dansen

avteikne

avteikna

verb

Tyding og bruk

spegle av

Faste uttrykk

  • avteikne seg
    kome til syne;
    tre fram i omriss (mot ein bakgrunn)
    • åsen avteikna seg mot himmelen;
    • etter kvart avteikna det seg eit klarare bilete av situasjonen

æveheim

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i litterært mål, særleg i bunden form eintal
  1. livet etter dauden;
    òg: himmelen
    Døme
    • gå inn i æveheimendøy;
    • i æveheimen er alt fullkome og herleg
  2. det uendelege verdsrommet

vifte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av vifte (2

Tyding og bruk

  1. halvsirkel- eller trekantforma handreiskap av lett materiale til å vifte med
    Døme
    • palmane stod som vifter mot himmelen
  2. noko som liknar ei vifte (1, 1)
    Døme
    • ordne korta i ei vifte;
    • setje opp serviettane i vifter;
    • fuglen breier stjerten ut til ei vifte
  3. maskin eller apparat med roterande propell, skovlhjul som driv fram, syg luft
    Døme
    • elektrisk vifte;
    • vifta i ei høytørke

vesthimmel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av himmelen som ein ser i vest
Døme
  • eit stjernebilete på vesthimmelen

ufo

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk forkorting for unidentified flying object ‘uidentifisert flygande ting’

Tyding og bruk

ukjend, svevande ting (på himmelen), til dømes flygande tallerken
Døme
  • ein ufo er observert på sørhimmelen

tåke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þoka

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tåka ligg tjukk i dalen;
    • tåka lettar;
    • gå seg vill i tåka
  2. i astronomi: lyst eller mørkt område på himmelen som liknar skodde
    Døme
    • stjernetåke
  3. Døme
    • alt er berre tåke;
    • svare bort i tåkai hør og heim

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa; infinitiv stå og presens står kanskje innverknad frå austnordisk og lågtysk

Tyding og bruk

  1. vere i oppreist stode;
    kvile på føtene;
    vere sett med eine enden eller kanten ned mot eit underlag
    Døme
    • stå på føtene;
    • folk måtte stå på bussen;
    • stå på kne;
    • stå og grunde på noko;
    • boka stod i bokhylla;
    • det stod skap langs veggene;
    • trea stod tett i tett;
    • stå botn(en)nå botnen med føtene;
    • hopparen var ustø i nedslaget, men stodheldt seg på føtene
    • i presens partisipp:
      • eit ståande hopputan fall
    • vere, gjere teneste i eigenskap av
      • stå brud, fadder;
      • stå vakt;
      • hunden følgde han kvar han gjekk og stodoveralt;
      • stå på sitt, på retten sin;
      • ho stod på mi sideho stødde meg
    • vere stram, utspent
      • magen stod som eit trommeskinn
    • peike, stikke (2
      • stå opp, ut i vêret;
      • håret stod til alle kantar
  2. ha plass;
    vere på ein viss stad;
    opphalde seg
    Døme
    • maten står på bordet;
    • hytta stod ute på ein odde;
    • hesjestaurane stod i sikksakk;
    • bøkene stod om kvarandre;
    • fisken stod i stimar;
    • fienden stod oppmarsjert ved grensa
    • vere i ei viss stode
      • sola stod lågt på himmelen;
      • visaren stod på åtte;
      • barometeret stod på regn;
      • stå ved inngangen til ei ny tid
    • vere plassert
      • stå langt nede på lista;
      • stå på programmet;
      • adressa står utanpå
      • ha pengar ståande i banken;
      • spørsmålet står opeer ikkje avklart, avgjort
    • vere skrive
      • det stod noko om det i avisa;
      • kva står det i brevet?
    • vere i tankane
      • det er ikkje noko anna som står i hovudet på han
    • vere (4
      • stå i teneste hos nokon;
      • han stod om bord i fire år;
      • stå læretida si ut;
      • stå som medlem i eit lag;
      • stå i brodden, spissen for el. føre (noko)
    • vere i ein viss posisjon, tilstand
      • stå i gjeld til ein;
      • stå bi;
      • det står ikkje i mi maktdet er ikkje mogleg for meg;
      • stå til rådvelde, teneste for;
      • stå godt budd, rusta;
      • årsveksten står bra i år;
      • huset står tomt;
      • stå ferdig;
      • stå i blom, i lys loge, i stampe;
      • det stod 1–1 ved pause
    • i språkvitskap:
      • subjektet står i nominativ;
      • det står bra til;
      • stå for fall;
      • stå for tur;
      • stå i fare for å miste noko;
      • livet stod ikkje til å redde;
      • no står det til degno er det du sjølv som avgjer
    • vere i eit visst tilhøve til
      • stå i samband med;
      • stå attende, tilbake for;
      • opplysningane står i strid med kvarandre;
      • partane stod heller likt;
      • påstand stod mot påstand;
      • vatnet stod 5 cm over botnen;
      • pundet står i vel 10 kr
  3. ikkje flytte, røre seg;
    Døme
    • bussane stod;
    • hjula stod;
    • stå still;
    • når vi ikkje ferja, står vi derkjem vi ingen veg;
    • døra stod ikkje eit sekund;
    • munnen står ikkje på hanhan snakkar heile tida
    • vere på same staden eller i same tilstanden
      • la dei gamle møblane stå;
      • la deigen stå natta over
      • bli ståande;
      • bli ståande ved den siste modellenvelje
  4. ikkje la seg flytte eller kome ut av stilling
    Døme
    • slå ned ein påle så han står;
    • stå støtt
    • eksistere
      • så lenge verda har stått;
      • huset har stått i mange hundre år
    • i kortspel:
      • knekten stårknekten kan ikkje stikkast;
      • resultatet står og fell medresultatet er avhengig av;
      • det skal ikkje stå på oss;
      • det er pengane det står
    • i presens partisipp: fast, vanleg
      • eit ståande samtaleemne, uttrykk
    • halde stand mot
      • vellæte kan han ikkje stå for;
      • ha noko å stå imot med;
      • ho står ikkje heile distansen ennoho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
      • mjølka står seg ikkje til i morgonheld seg ikkje søt;
      • stå til eksamengreie eksamen;
      • ha mykje å stå iha mykje å gjere
  5. gå føre seg;
    Døme
    • bryllaupet skal stå til våren;
    • slaget på Stiklestad stod i 1030;
    • stå strid om noko;
    • kva er det som står på her?
    • det stod ikkje lenge påvarte ikkje lenge
  6. Døme
    • spruten stod høgt i vêret;
    • sjøen stod inn som ein foss;
    • støvskya stod;
    • der ute står havet rett på
    • ha ei viss lei
      • ein frisk nordvest stod inn sundet;
      • det stod ein god varme frå omnen;
      • det stod respekt av formannen
    • stemne (3, 1)
      • båtane stod ut fjorden
    • vere retta, vend
      • hugen hans stod til boka
    • streve, trakte (1
      • stå ein etter livet;
      • la det stå tilla det gå som best det kan, køyre på
  7. reise seg, rise
    Døme
    • stå opp;
    • stå opp av, or senga;
    • sola står opp i aust;
    • stå fram og seie nokre ordstige fram

Faste uttrykk

  • som ein står og går
    i kvardagsklede, i det ein har
  • stå att
    vere igjen, til overs
    • det stod litt att på ei flaskevar att
  • stå det over
    klare seg, overleve
  • stå fast
    • avtala står fastgjeld utan endring
  • stå for
    meine, representere;
    ha ansvaret for (noko);
    verka, opplevast
    • stå klart for ein;
    • barneåra står for meg som ei lykkeleg tid
  • stå heilt aleine
    vere heilt utan støtte
  • stå høgt i kurs
    òg: bli sett stor pris på
  • stå i butikk
    arbeide som ekspeditør
  • stå i med kvarandre
    vere kjærastpar
  • stå imot
    setje seg imot (nokon)
  • stå i
    halde på med
    • stå midt i juleførebuingane
  • stå nær
    vere nær knytt til (nokon)
  • stå på hovudet
    balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
  • stå på
    henge i, køyre hardt på
  • stå seg godt med
    vere på god fot med (nokon)
  • stå seg godt
    greie seg godt (økonomisk)
  • stå seg på
    ha fordel av, vinne på (noko)
  • stå til
    høve attåt, passe
    • fargane står ikkje til kvarandre;
    • eksamenssvaret stod til laud
  • stå ved
    vedkjenne seg
  • ståande hær
    kampklar, vernebudd

spel 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk spil; av spele (2

Tyding og bruk

  1. uroleg rørsle, veksling
    Døme
    • sjå spelet av nordlyset på himmelen;
    • eit spel av fargar
    • livleg verksemd
      • det frie spelet på pengemarknaden;
      • gje, ha fritt spelspelerom
    • oppstyr
      • kjem ho no, blir det spel
    • leik
      • eit spel med ord;
      • drive spel med nokondrive ap
  2. det å spele (2, 2), delta i organisert leik med reglar, ofte med ball og anna utstyr
    Døme
    • laget viste godt spel;
    • ballen er ute av spel
  3. det å spele med kort, brikker, terningar og liknande
    Døme
    • berre drive med drikk og spel;
    • det kom kjærleik med i speletinn i biletet
  4. det å satse (pengar) i von om forteneste
    Døme
    • drive uærleg spelfare uærleg fram;
    • ha ein finger med i speletha innverknad på noko; jamfør finger (1)
  5. det å spele på musikkinstrument
    Døme
    • eit stemne med leik og spel
  6. leik (5) som fugl driv med i paringstida
    Døme
    • skyte tiur på spel
  7. det å spele skodespel
    Døme
    • spelet på scena var av beste merke;
    • det er berre spel frå hennar sideho berre læst som
  8. einskild omgang, parti av eit spel (1, 3)
    Døme
    • vinne første spelet
  9. sett med kort, brikker og liknande til å spele med
  10. musikkinstrument

Faste uttrykk

  • avtalt spel
    avtale i løynd til eigen føremon
  • setje på spel
  • setje ut av spel
    tvinge (motstandaren) til å gje opp
  • spele høgt spel
    ta stor vågnad
  • stå på spel
    vere i fare for å gå tapt

soltid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

nøyaktig tid rekna etter stoda til sola på himmelen