Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
281 treff

Bokmålsordboka 111 oppslagsord

strid 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stríð nøytrum

Betydning og bruk

  1. hardt strev, slit;
    jamfør stri (1
    Eksempel
    • det ble en strid for å bli ferdig til fastsatt tid
  2. kamp, hard styrkeprøve
    Eksempel
    • bli merket av livets strid;
    • kappestrid;
    • jeg har stridd den gode strid – 2. Tim 4,7
  3. Eksempel
    • utsagnet står i strid med allment godtatt lære

Faste uttrykk

  • stri den siste strid
    dø
  • stridens eple
    gjenstand, emne som en er uenig om
Artikkelside

stri 2, strid 2

adjektiv

Opphav

norrønt stríðr

Betydning og bruk

  1. stiv, strittende
    Eksempel
    • ha stritt hår og skjegg
  2. Eksempel
    • vinden ble striere og striere;
    • elva gikk stri;
    • ølet fløt i strie strømmer
  3. Eksempel
    • en stri og hard person;
    • stå stritt på sitt
  4. Eksempel
    • en stri tørn;
    • ha det stritt
    • drøy
      • å forlange så mye er litt for stritt
Artikkelside

stri 3, stride

verb

Opphav

norrønt stríða; av stri (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han stridde og slet alle sine dager;
    • ha mye å stri med;
    • stri seg fram mot uværet
    • streve, kjempe (mot, med)
      • stri med gråten;
      • strides med døden;
      • stri seg gjennom noe;
      • stri imot noe – prøve stå imot;
      • stri mot overmakten
  2. kjempe i krig
    Eksempel
    • stri for fedrelandet
    • krangle, trette (2
      • strides om småting;
      • derom strides de lærde – er uenige
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • de stridende parter møttes i rettssalen
  3. stå i motstrid med
    Eksempel
    • det strir mot loven, mot sunn fornuft

Faste uttrykk

  • stri imot
    stritte, kjempe imot; prøve stå imot (noe)
  • stridende personell
    som direkte deltar i kamp, stridsdyktig
Artikkelside

brigade

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk brigata; av middelalderlatin briga ‘strid’

Betydning og bruk

  1. operativ hæravdeling som er sammensatt av flere bataljoner med støtteavdelinger
    Eksempel
    • delta i en internasjonal brigade i et konfliktområde
  2. organisert samling av mennesker som arbeider for en sak
    Eksempel
    • en brigade av frivillige programmerere
Artikkelside

oppmarsjområde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

område der en militær styrke gjør seg klar til strid
Artikkelside

oppildne

verb

Betydning og bruk

ildne (opp), begeistre, egge
Eksempel
  • oppildne soldatene til strid
  • brukt som adjektiv:
    • en oppildnende tale;
    • han var så oppildnet at han ikke kunne snakke ordentlig
Artikkelside

kamp 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin campus ‘(slag)mark’

Betydning og bruk

  1. fiendtlig sammenstøt;
    slag, strid
    Eksempel
    • være i kamp;
    • en kamp på liv og død;
    • mange soldatar falt i kamp;
    • rapportere om kampene
  2. slagsmål
    Eksempel
    • det var kamp med knyttede never
  3. i idrett: konkurranse, kappestrid
    Eksempel
    • kampen om seieren stod blant de fire beste
  4. krafttak for å oppnå noe eller vinne over noe eller noen;
    konflikt eller motsetning mellom stridende interesser
    Eksempel
    • kamp om studieplasser;
    • kampen mot kreft;
    • kjempe en kamp med seg selv;
    • mane til kamp for bedre kår;
    • hun gir seg ikke uten kamp;
    • en kamp mellom godt og vondt

Faste uttrykk

  • gi opp kampen
    gi opp å kjempe
  • i kampens hete
    i en opphisset situasjon der en slåss for egne saker og meninger
    • boka ble skrevet i kampens hete
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
  • kampen for tilværelsen
    kampen for å overleve
  • ta opp kampen
    begynne å kjempe
Artikkelside

overtre

verb

Opphav

fra tysk ‘overskride en grense’

Betydning og bruk

handle i strid med;
Eksempel
  • overtre fartsgrensen
Artikkelside

overtro, overtru

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. tro på overnaturlige makter i strid med den herskende religiøse og vitenskapelige oppfatningen
    Eksempel
    • kjempe mot gammel overtro
  2. altfor stor tillit;
    naiv tro
    Eksempel
    • ha overtro på forskningens muligheter
Artikkelside

overtroisk, overtruisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som tror på overnaturlige makter i strid med den herskende religiøse og vitenskapelige oppfatningen
    Eksempel
    • være overtroisk av seg
  2. som regnes for eller skyldes overtro (1)
    Eksempel
    • overtroiske forestillinger
Artikkelside

Nynorskordboka 170 oppslagsord

strid 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stríð n

Tyding og bruk

  1. hardt strev, slit
    Døme
    • det vart ein strid for å bli ferdig i rett tid
  2. hard styrkeprøve;
    Døme
    • bli merkt av livsens strid;
    • eg har stridd den gode striden – 2. Tim 4,7
    • krig
      • dra i strid;
      • falle i strid
  3. Døme
    • yppe til strid
  4. mangel på samhøve;
    Døme
    • vedtaket står i strid med mønsterplanen;
    • handle stikk i strid med avtala
Artikkelside

stri 2, strid 2

adjektiv

Opphav

norrønt stríðr; av strid (1

Tyding og bruk

  1. som står rett opp eller ut;
    Døme
    • ha stritt hår og skjegg
  2. Døme
    • kald og stri vind;
    • elva gjekk stri;
    • ølet flaut i strie straumar – i rikelege mengder
  3. Døme
    • ei stri og hard kvinne;
    • ho stod stritt på sitt
  4. som leitar mykje på;
    Døme
    • ein stri tørn;
    • ha det stritt
  5. Døme
    • eit stritt krav;
    • ein stri pris
Artikkelside

stri 3, stride

strida

verb

Opphav

norrønt stríða; av strid (1

Tyding og bruk

  1. ha særs mykje å gjere;
    Døme
    • dei stridde og sleit alle sine dagar;
    • stri seg fram mot uvêret;
    • stri seg gjennom noko;
    • ha mykje å stri med
    • kjempe, streve (med noko)
      • stri med gråten – ha vanskar med å halde gråten attende;
      • stri mot overmakta
  2. kjempe i krig; jamfør stridande
    Døme
    • stri for fedrelandet
  3. drive, jage (med hund)
    Døme
    • stri geitene, sauene
  4. ikkje vere i samhøve med
    Døme
    • det strir mot lova, vanleg folkeskikk

Faste uttrykk

  • stri imot
    kjempe, strete (3 imot (nokon);
    i overført tyding: prøve å stå imot (noko)
Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

  1. få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • leggje barna til faste tider;
    • han legg handa mot armlenet
  2. setje frå seg;
    plassere i ein viss orden
    Døme
    • leggje bandasje på såret;
    • leggje kabal;
    • høna legg egg kvar dag;
    • ho legg armen rundt barnet
  3. dekkje, kle
    Døme
    • leggje fliser på badet
  4. forme ut, byggje, lage
    Døme
    • leggje veg gjennom dalen;
    • leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
    • dei legg planar;
    • leggje vin
  5. ta vegen, fare;
    styre, stemne
    Døme
    • leggje av stad;
    • leggje på sprang;
    • skipet legg frå kai
  6. fastsetje, påleggje
    Døme
    • leggje skatt på utbytte;
    • dei legg press på styresmaktene
  7. bruke, ofre
    Døme
    • dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

  • leggje an på nokon
    streve for å få nokon til kjærast
  • leggje av
    • halde att;
      spare
      • legg av eit brød til meg!
    • kvitte seg med
      • leggje av uvanane
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • leggje etter seg noko
    late etter seg noko
    • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
  • leggje fram
    presentere
    • regjeringa la fram ei utgreiing
  • leggje frå seg
    • setje bort;
      plassere
      • dei la frå seg reiskapen
    • bli ferdig med;
      gløyme
      • leggje frå seg gamle fordommar
  • leggje i seg
    ete mykje
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • leggje imot
    • kome med innvendingar
      • det var ikkje råd å leggje imot
    • gje til gjengjeld
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje inn årene
    slutte med ei verksemd;
    leggje opp (1)
  • leggje inn
    • setje inn;
      installere (1)
      • leggje inn alarm i huset
    • plassere i eller innanfor noko
      • han la inn snus;
      • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
      • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
    • gje beskjed om;
      melde
      • han la inn bod på eit hus
  • leggje i
    oppfatte, forstå
    • kva legg du i det ordet?
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • leggje ned
    • få til å liggje nede;
      plassere
      • leggje ned ein krans;
      • leggje ned ein kabel
    • gje opp, slutte med
      • leggje ned skulen;
      • dei la ned drifta
    • hermetisere
      • leggje ned frukt
    • setje fram, hevde
      • leggje ned veto;
      • aktor la ned påstand om ti års fengsel
    • utføre, gjere
      • leggje ned arbeid;
      • dei legg ned ein stor innsats
  • leggje om
    endre
    • leggje om kursen;
    • leggje om til vinterdekk
  • leggje opp til
    gjere opptak til;
    byrje med;
    planleggje
    • dei legg opp til ei omgjering av næringa
  • leggje opp
    • særleg i idrett: slutte
      • han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
    • lage masker når ein strikkar eller heklar
      • ho la opp masker til ein genser
  • leggje på seg
    bli tjukkare
    • ho er redd for å leggje på seg
  • leggje på
    gjere større;
    auke
    • leggje på prisane
  • leggje saman
  • leggje seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
  • leggje seg etter
    • prøve å få tak i
      • han legg seg etter kvinnfolka
    • prøve å lære seg
      • dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
  • leggje seg imellom
    gå imellom, få ende på ein strid;
    mekle
  • leggje seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • han legg seg oppi mykje
  • leggje seg opp
    samle på, spare
    • leggje seg opp pengar
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
  • leggje seg til
    • bli liggjande til sengs
    • skaffe seg
      • leggje seg til uvanar
  • leggje seg ut med
    kome i strid med
  • leggje seg
    • innta ei liggjande stilling;
      gå til sengs
      • leggje seg for å sove;
      • ho legg seg sjuk i fire dagar;
      • leggje seg inn på sjukehus;
      • hunden la seg på golvet
    • bli liggjande
      • isen legg seg på fjorden;
      • snøen har lagt seg på vegane;
      • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • applausen legg seg;
      • stormen la seg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • leggje til
    plusse på, føye til
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • leggje ut om
    greie ut, forklare (i det vide og breie)
    • ho måtte leggje ut om røynslene sine
  • leggje ut
    • starte ei reise
      • leggje ut på ein ekspedisjon;
      • dei spurde om vêret før dei la ut
    • betale for
      • eg kan leggje ut for deg
    • setje ut;
      plassere
      • leggje ut mat til måkene
    • gjere tilgjengeleg
      • leggje ut billettar for sal;
      • avisa legg ut nyhende på internett
  • leggje ved
    la liggje saman med noko anna;
    jamfør vedlegg
    • til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
  • leggje vegen om
    fare innom
    • han la vegen om grannegarden
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt
    • ho legg vekt på erfaring
  • leggje vinn på
    leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside

brigade

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk brigata; av mellomalderlatin briga ‘strid’

Tyding og bruk

  1. operativ hæravdeling som er sett saman av fleire bataljonar med støtteavdelingar
    Døme
    • sende ut ein brigade i internasjonale operasjonar
  2. organisert samling av menneske som arbeider for ei sak
    Døme
    • ein brigade med ungdomar som skal drive solidaritetsarbeid i Latin-Amerika
Artikkelside

kappe

substantiv hokjønn

Opphav

av mellomalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Tyding og bruk

  1. sidt og laust plagg, ofte utan ermar og med eller utan hette
    Døme
    • ein domar i svart kappe
  2. ytterplagg med tynnare stoff enn i ein frakk
    Døme
    • ho leitar i lommene på kappa
  3. hovudplagg av lett stoff for kvinner
  4. smalt, rynkete tøystykke over vindauge, dør, på kjole eller liknande
  7. lite hus eller lok over nedgang på fartøy
  8. tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som samanfattar og bind saman dei ulike artiklane;

Faste uttrykk

  • bere kappa på begge akslene
    prøve å vere ven med begge partar i ein strid;
    tene to herrar
  • kappe og krage
  • snu kappa etter vinden
    stø det som for tida er mest populært
  • ta på si kappe
    ta ansvaret for eller utgiftene med
Artikkelside

oppmarsjområde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

område der ein militær styrke gjer seg klar til strid
Artikkelside

plassering

substantiv hokjønn

Opphav

av plassere

Tyding og bruk

  1. det å plassere noko eller nokon ein stad
    Døme
    • plassering av utstyr;
    • plassering av ansvar;
    • plassering av barn i fosterheimar
  2. stad der noko eller nokon er eller kjem til å vere
    Døme
    • geografisk plassering;
    • plasseringa av bomstasjonane skapte strid
  3. plass i ei rekkjefølgd
    Døme
    • få ei god plassering i sykkelløpet
  4. Døme
    • plassering av pengar
Artikkelside

ote 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hardt tak
Artikkelside

eksplosiv 2

adjektiv

Uttale

ekˊsplosiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

  1. som lett eksploderer
    Døme
    • ein eksplosiv gass;
    • transportere brannfarlege og eksplosive stoff
  2. som lett får sterke reaksjonar eller kan føre til strid, problem eller liknande
    Døme
    • ha eit eksplosivt temperament;
    • ein eksplosiv situasjon;
    • eit eksplosivt politisk klima
  3. som breier seg eller utviklar seg raskt;
    Døme
    • ein eksplosiv brann;
    • eit eksplosivt virus;
    • ei eksplosiv utvikling;
    • ein eksplosiv vekst i økonomien
    • brukt som adverb
      • ein eksplosivt veksande industri
Artikkelside
Side 1 av 17