Nynorskordboka
plassere
plassera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å plasseraå plassere | plasserer | plasserte | har plassert | plasser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| plassert + substantiv | plassert + substantiv | den/det plasserte + substantiv | plasserte + substantiv | plasserande |
Opphav
av fransk place ‘stad’Tyding og bruk
- setje eller leggje noko på ein stad;gje noko ein plass;gjere av
Døme
- plassere bøkene i bokhylla;
- han plasserte seg i hjørnet av rommet;
- ho plasserte skulda hos andre
- gje eller få plass i ei rekkjefølgje
Døme
- plassere seg som nummer tre i konkurransen
- kjenne att;identifisere
Døme
- eg kan ikkje plassere han
Døme
- plassere pengar i eigedom