Bokmålsordboka
overtre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å overtre | overtrer | overtrådte | har overtrådt | overtre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| overtrådt + substantiv | overtrådt + substantiv | den/det overtrådte + substantiv | overtrådte + substantiv | overtredende |
Opphav
fra tysk ‘overskride en grense’Betydning og bruk
handle i strid med;
Eksempel
- overtre fartsgrensen