Nynorskordboka
strete 2
streta
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stretaå strete | stretar | streta | har streta | stret!streta!strete! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| streta + substantiv | streta + substantiv | den/det streta + substantiv | streta + substantiv | stretande |
Opphav
norrønt stritaTyding og bruk
slite og slepe;
ta eit røynetak;
streve
Faste uttrykk
- strete imotgjere motstand;
stritte imot