Artikkelside

Bokmålsordboka

konflikt

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en konfliktkonfliktenkonflikterkonfliktene

Opphav

fra latin , av confligere ‘støte sammen’

Betydning og bruk

  1. strid mellom personer, grupper eller stater;
    sammenstøt
    Eksempel
    • løse en konflikt;
    • en langvarig konflikt med sjefen;
    • det er væpnet konflikt mellom de to landene
  2. uoverensstemmelse, motsetning
    Eksempel
    • komme i konflikt med sin egen overbevisning;
    • vedtaket var i konflikt med det opprinnelige forslaget