Nynorskordboka
brå 2
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| brå | brått | brå | brå |
| bråe | bråe | ||
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| bråare | bråast | bråaste |
Opphav
norrønt bráðr ‘hissig,hastig’Tyding og bruk
- som kjem eller hender snøgt og uventa;
Døme
- ei brå avgjerd;
- ein brå overgang
- brukt som adverb
- ha brått om;
- bli brått sjuk;
- kome brått på