Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

sprute

verb

Opphav

egentlig ‘skyte fram, spire’, beslektet med sprudle

Betydning og bruk

stråle (2
Eksempel
- det sprutet vann ut av slangen
- skvette (2
  dra til en så blodet spruter;
  søla sprutet om beina;
  regne så det spruter
- fyke
  kjøre så grusen spruter;
  snøen sprutet unna skiene
sprøyte (2, skvette (2
Eksempel
- sprute vann på en
- sende ut
  sprute gnister
briste
Eksempel
- sprute ut i latter

Artikkelside

spytte

verb

Opphav

norrønt spýta

Betydning og bruk

sprute ut (spytt) gjennom munnen

Eksempel

spytte på golvet;
spytte etter en – uttrykk for forakt;
spytte i nevene – også: gjøre seg klar til et krafttak;
spytte blod

Faste uttrykk

ikke spytte i glasset
ta godt for seg av alkoholholdige drikkevarer
spytte i bøssa
gi et bidrag;
spytte i kassa
spytte ut
snakke ut

Artikkelside

sindre

verb

Opphav

norrønt sindra; av sinder

Betydning og bruk

knuse, smuldre
sprute gnister

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa, infinitiv stå og presens står kanskje påvirkning fra østnordisk og lavtysk

Betydning og bruk

være i oppreist stilling
Eksempel
- stå på beina;
- folk måtte stå på bussen;
- stå på kne;
- stå på hodet;
- stå og fundere på noe;
- boka står i bokhylla;
- det stod skap langs veggene;
- trærne stod tett i tett;
- stolpen står på skrå;
- stå bunnen – nå bunnen med beina;
- hopperen var ustø i nedslaget, men stod – holdt seg på beina
- som adjektiv i presens partisipp:
  et stående hopp – uten fall
- være, opptre som
  stå brud, fadder;
  stå vakt;
  stå midt oppe i juleforberedelsene – holde på med;
  følge en hvor en står og går – overalt;
  stå på ens side – støtte en
- være stram, utspent
  magen stod som et trommeskinn
- peke, stikke (2
  stå opp, ut i været;
  håret stod til alle kanter
befinne seg
Eksempel
- stå ved inngangen til en ny tid;
- fienden stod foran byportene;
- fisken stod i stimer;
- sola stod lavt på himmelen
- være plassert
  maten står på bordet;
  kirken stod ute på en odde;
  hesjestaurene stod i sikksakk;
  bøkene stod om hverandre;
  pengene stod i banken;
  stå langt nede på lista;
  stå på programmet;
  adressen står utenpå;
  spørsmålet står åpent
- ha en viss stilling
  viseren stod på åtte;
  barometeret stod på storm
- være skrevet
  det stod noe om det i avisen;
  hva står det i brevet?
- være i ens tanker
  det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
  stå klart for en;
  barneårene står for meg som en lykkelig tid
- befinne seg, være
  stå i ens tjeneste;
  han stod om bord i fire år;
  ha stått sin læretid;
  stå som medlem av en forening;
  stå i spissen for noe;
  stå bak noe
- være undergitt
  stå under ens kommando;
  stå i gjeld til en;
  stå i ens makt – være mulig for en;
  stå til ens tjeneste, rådighet
- være i en viss tilstand
  stå godt rustet;
  årsveksten står bra i år;
  huset står tomt;
  stå ferdig;
  stå i lys lue, i blomst, i stampe;
  dermed stod det 1–1 – var stillingen 1–1;
  subjektet står i flertall;
  det står bra til;
  stå for fall;
  stå for tur;
  livet stod ikke til å redde;
  stå i fare for å miste noe;
  nå står det til deg – nå er det opp til deg
- befinne seg i et visst forhold
  stå i forbindelse med;
  opplysningene står i strid med hverandre;
  partene stod temmelig likt;
  påstand står mot påstand
- befinne seg på et visst nivå
  stå høyt over en;
  stå tilbake for en;
  besvarelsen stod til laud;
  vannet står 5 cm over bunnen;
  pundet står i vel 10 kroner
- passe (5
  møblene står ikke til hverandre
ikke bevege seg, stanse
Eksempel
- stå stille!
- stå fast
- i presens partisipp:
  bli stående;
  trikkene stod;
  hjulene står;
  hvis det skulle skje, da står vi der;
  døra stod ikke et øyeblikk;
  munnen står ikke på ham – han snakker i ett kjør
- i presens partisipp:
  jeg prøvde flere, men ble stående ved den siste – valgte
- være på samme sted eller i samme tilstand
  la deigen stå natta over;
  la de gamle møblene stå;
  det stod litt igjen på en flaske – var igjen
ikke la seg flytte eller bringe ut av stilling
Eksempel
- banke ned en stolpe så den står;
- stå støtt
- eksistere
  så lenge verden har stått;
  huset har stått i flere hundre år;
  avtalen står fast – gjelder uforandret
- i kortspill:
  knekten står – kan ikke stikkes;
  en hundrelapp står ikke lenge – varer ikke lenge;
  det skal ikke stå på oss – ikke være avhengig av oss;
  det er pengene det står på
- som adjektiv i presens partisipp: vanlig, fast
  et stående samtaleemne, uttrykk
- holde stand
  smiger kan han ikke stå for;
  ha noe å stå imot med;
  jeg står det ikke ut – holder det ikke ut;
  han står ikke hele distansen ennå – holder ikke ut i samme høye tempo;
  melka står seg ikke til i morgen – holder seg ikke søt;
  ha mye å stå i – mye å gjøre
finne sted
Eksempel
- bryllupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030;
- det stod strid om hvor veien skulle gå;
- hva er det som står på her? – går for seg;
- det stod ikke lenge på – varte ikke lenge
sprute, strømme (1
Eksempel
- spruten stod høyt i været;
- sjøen stod inn som en foss;
- støvføyka stod;
- der ute står havet rett på;
- en frisk nordvest stod inn sundet;
- det stod en god varme fra ovnen;
- det står respekt av sjefen
- stevne (2
  skøytene stod ut fjorden
- være rettet, vendt
  hans hug stod til boka
- strebe, trakte (1
  stå en etter livet;
  la det stå til – la det gå som best det kan
Eksempel
- stå opp – reise seg, stige opp;
- stå opp av senga;
- når sola står opp

Faste uttrykk

som en står og går
i hverdagsklær;
i det en har på seg
stå nær
være nær knyttet til;
ha en nær relasjon til
stå det over
klare seg;
overleve
de klager mye, men står det nok over
stå for
- ha ansvaret for
  elevene på tredje trinn står for underholdningen
- vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du har sagt
stå for
mene representere
stå fram som
- presentere seg på en viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
- gi inntrykk av å være;
  virke (2, 5)
  dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
stå helt alene
være uten støtte
stå høyt i kurs
bli satt stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha et forhold (3) til
de har stått i med hverandre lenge nå;
anklage kjæresten for å stå i med eksen
stå imot
ta avstand fra eller være uenig med;
holde stand mot
det var vanskelig å stå imot fristelsen
stå og falle med
være helt avhengig av
stå på
- hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket sto ikke lenge på før politiet kom
- henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
stå på sitt
holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
stå seg godt
greie seg godt
selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
stå seg godt med
ha en god relasjon til;
være på god fot med
de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
stå seg på
ha fordel av
forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det;
jeg står ved valget mitt
stående ordre
ordre som gjelder hele tiden
stående styrker
tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp

Artikkelside

sprosse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med sprute

Betydning og bruk

list som deler vindusflate
Eksempel
- vindussprosse
spildre i gjerde, rekkverk og lignende
Eksempel
- gjerdesprosse

Artikkelside

sprut 1

substantiv hankjønn

Opphav

av sprute

Betydning og bruk

(kraftig) stråle, skvett, sprøyt
Eksempel
- sprut fra en vannslange;
- hoppe i vannet så spruten står;
- ha i en sprut vaskemiddel
sprutende, fykende smådeler
Eksempel
- steinsprut, snøsprut
futt, fart
Eksempel
- det var virkelig sprut i ham på 15 km

Artikkelside

sprudle

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med sprute

Betydning og bruk

velle, strømme (1
Eksempel
- vannet sprudlet fram
perle (2
Eksempel
- seltersen sprudler i glasset
i overført betydning:
Eksempel
- sprudle av glede
som adverb i presens partisipp:
Eksempel
- være sprudlende opplagt

Artikkelside

sprøyte 2

verb

Opphav

nederlandsk spuiten, omdannet etter sprute

Betydning og bruk

sende ut væske i stråler
Eksempel
- sprøyte vann utover åkeren;
- sprøyte maling på låven;
- sprøyte frukttrær mot skadedyr
sprute
Eksempel
- vannet sprøytet innover dekket
i overført betydning:
Eksempel
- staten har sprøytet inn millioner i foretaket

Artikkelside

sprutflaske

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

flaske, beholder som en kan sprute ut innholdet av ved at en klemmer på den

Artikkelside

gnistre

verb

Betydning og bruk

sende ut gnister;
sprute med gnister
Eksempel
- kjøre så det gnistrer av meiene
skinne med funklende glimt
Eksempel
- det gnistret i diamanter;
- snøen gnistret
vise intense følelser;
lyne, lyse
Eksempel
- øynene gnistret av sinne;
- gnistre av liv;
- banne så det gnistrer

Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

sprute

spruta

verb

Opphav

samanheng med norrønt sproti ‘ungt skot på tre’; eigenleg ‘skyte fram, spire’

Tyding og bruk

stråle (2
Døme
- det spruta vatn or slangen
- fosse
  dra til ein så blodet sprutar;
  regne så det sprutar;
  søla spruta kring føtene
- fyke
  køyre så grusen sprutar;
  snøen spruta unna skiene
skvette (1, sprøyte (3
Døme
- sprute vatn på ein
- sende ut
  sprute gneistar
setje i
Døme
- sprute ut i lått

Artikkelside

pulle

pulla

verb

Opphav

jamfør eldre nederlandsk pullen ‘boble fram’ og latin bulla ‘boble’

Tyding og bruk

strøyme fram, gjerne støytvis og med styrke;

boble (, sprudle, risle (, sprute

Døme

vatnet fossa og pulla i kjelen;
røyken pulla ut av pipa;
det pulla opp skyer i vest

Artikkelside

puldre

puldra

verb

Tyding og bruk

sprute eller velle fram;

boble (til dømes om kokande vatn)

Døme

vatnet kom puldrande opp av den varme kjelda

Artikkelside

føyse

føysa

verb

Opphav

samanheng med fuse

Tyding og bruk

drive, jage;
hive, slengje (2);
føykje (2, 2)
Døme
- føyse nokon unna;
- vinden føyser saman snøen
syde (5);
sprute, gøyse (2, 1)
Døme
- elva føyser fram;
- røyken føyste fram
drive på hardt og uvørde
Døme
- føyse ifrå seg arbeidet
huske (2, 2), disse (2, 1)
Døme
- føyse ungen på fanget

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa; infinitiv stå og presens står kanskje innverknad frå austnordisk og lågtysk

Tyding og bruk

vere i oppreist stode;
kvile på føtene;
vere sett med eine enden eller kanten ned mot eit underlag
Døme
- stå på føtene;
- folk måtte stå på bussen;
- stå på kne;
- stå og grunde på noko;
- boka stod i bokhylla;
- det stod skap langs veggene;
- trea stod tett i tett;
- stå botn(en) – nå botnen med føtene;
- hopparen var ustø i nedslaget, men stod – heldt seg på føtene
- i presens partisipp:
  eit ståande hopp – utan fall
- vere, gjere teneste i eigenskap av
  stå brud, fadder;
  stå vakt;
  hunden følgde han kvar han gjekk og stod – overalt;
  stå på sitt, på retten sin;
  ho stod på mi side – ho stødde meg
- vere stram, utspent
  magen stod som eit trommeskinn
- peike, stikke (2
  stå opp, ut i vêret;
  håret stod til alle kantar
ha plass;
vere på ein viss stad;
opphalde seg
Døme
- maten står på bordet;
- hytta stod ute på ein odde;
- hesjestaurane stod i sikksakk;
- bøkene stod om kvarandre;
- fisken stod i stimar;
- fienden stod oppmarsjert ved grensa
- vere i ei viss stode
  sola stod lågt på himmelen;
  visaren stod på åtte;
  barometeret stod på regn;
  stå ved inngangen til ei ny tid
- vere plassert
  stå langt nede på lista;
  stå på programmet;
  adressa står utanpå
- ha pengar ståande i banken;
  spørsmålet står ope – er ikkje avklart, avgjort
- vere skrive
  det stod noko om det i avisa;
  kva står det i brevet?
- vere i tankane
  det er ikkje noko anna som står i hovudet på han
- vere (4
  stå i teneste hos nokon;
  han stod om bord i fire år;
  stå læretida si ut;
  stå som medlem i eit lag;
  stå i brodden, spissen for el. føre (noko)
- vere i ein viss posisjon, tilstand
  stå i gjeld til ein;
  stå bi;
  det står ikkje i mi makt – det er ikkje mogleg for meg;
  stå til rådvelde, teneste for;
  stå godt budd, rusta;
  årsveksten står bra i år;
  huset står tomt;
  stå ferdig;
  stå i blom, i lys loge, i stampe;
  det stod 1–1 ved pause
- i språkvitskap:
  subjektet står i nominativ;
  det står bra til;
  stå for fall;
  stå for tur;
  stå i fare for å miste noko;
  livet stod ikkje til å redde;
  no står det til deg – no er det du sjølv som avgjer
- vere i eit visst tilhøve til
  stå i samband med;
  stå attende, tilbake for;
  opplysningane står i strid med kvarandre;
  partane stod heller likt;
  påstand stod mot påstand;
  vatnet stod 5 cm over botnen;
  pundet står i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg;
stoppe (3
Døme
- bussane stod;
- hjula stod;
- stå still;
- når vi ikkje ferja, står vi der – kjem vi ingen veg;
- døra stod ikkje eit sekund;
- munnen står ikkje på han – han snakkar heile tida
- vere på same staden eller i same tilstanden
  la dei gamle møblane stå;
  la deigen stå natta over
- bli ståande;
  bli ståande ved den siste modellen – velje
ikkje la seg flytte eller kome ut av stilling
Døme
- slå ned ein påle så han står;
- stå støtt
- eksistere
  så lenge verda har stått;
  huset har stått i mange hundre år
- i kortspel:
  knekten står – knekten kan ikkje stikkast;
  resultatet står og fell med – resultatet er avhengig av;
  det skal ikkje stå på oss;
  det er pengane det står på
- i presens partisipp: fast, vanleg
  eit ståande samtaleemne, uttrykk
- halde stand mot
  vellæte kan han ikkje stå for;
  ha noko å stå imot med;
  ho står ikkje heile distansen enno – ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
  mjølka står seg ikkje til i morgon – held seg ikkje søt;
  stå til eksamen – greie eksamen;
  ha mykje å stå i – ha mykje å gjere
gå føre seg;
hende (3, skje
Døme
- bryllaupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030;
- stå strid om noko;
- kva er det som står på her?
- det stod ikkje lenge på – varte ikkje lenge
drive (3, sprute, strøyme (1
Døme
- spruten stod høgt i vêret;
- sjøen stod inn som ein foss;
- støvskya stod;
- der ute står havet rett på
- ha ei viss lei
  ein frisk nordvest stod inn sundet;
  det stod ein god varme frå omnen;
  det stod respekt av formannen
- stemne (3, 1)
  båtane stod ut fjorden
- vere retta, vend
  hugen hans stod til boka
- streve, trakte (1
  stå ein etter livet;
  la det stå til – la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
- stå opp;
- stå opp av, or senga;
- sola står opp i aust;
- stå fram og seie nokre ord – stige fram

Faste uttrykk

som ein står og går
i kvardagsklede;
i det ein har
stå att
vere igjen;
vere levna
det stod litt att på ei flaske;
barnet sto att medan foreldra hasta ut i bilen
stå det over
klare seg;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
avtala står fast – gjeld utan endring
stå for
- ha ansvaret for
  festkomiteen står for mat og underhaldning
- vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du sa
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå høgt i kurs
bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha eit forhold (3) til
dei har stått i med kvarandre lenge;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noe
- halde på med noko;
  ha mykje å gjere
  stå midt i førebuingane
- handsame ei utfordrande sak;
  halde noko ut
  dette er mykje å stå i for éin person åleine;
  det er tøft, men ein må berre stå i det
stå imot
ta avstand frå eller vere ueinig med;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå nær
vere nær knytt til;
ha ein nær relasjon til
stå på
- gå føre seg;
  hende
  kva er det som står på her?
  krangelen stod ikkje lenge på
- henge i;
  jobbe hardt
  elevane har verkeleg stått på i dag
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
- utvikle seg i ei viss retning
  korleis står det til med deg?
  alt står bra til heime;
  det har stått dårleg til med helsa
- høve attåt;
  passe (5, 1)
  fargane står ikkje til kvarandre;
  resultatet står til innsatsen
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det;
eg står ved valet mitt
ståande hær
tropp (2) som er vernebudd og klar til kamp

Artikkelside

geysir

substantiv hankjønn

Uttale

gæiˊsir; jæiˊsir

Opphav

etter namnet på kjelda Geysir på Island, jamfør islandsk geysa ‘sprute’; av gøyse (

Tyding og bruk

varm, sprutande kjelde (1)

Artikkelside

vatne

vatna

verb

Opphav

norrønt vatna

Tyding og bruk

slå eller sprute vatn over
Døme
- vatne blomstrane;
- vatne marka, plenen, åkeren
- bløyte, leggje i vatn
  vatne (ut) salt kjøt
- i overført tyding:
  eit utvatna emne – eit emne som har vore drøfta i det uendelege
gje vatn;
brynne
Døme
- vatne krøtera
om islagd elv, vatn eller liknande: skyte opp vatn
Døme
- det vatnar;
- fjorden vatnar opp

Faste uttrykk

vatne treverk
væte det for å få fibrane til å svelle før pussing, sliping

Artikkelside

frøse 2

frøsa

verb

Opphav

samanheng med frase ( og frese ( , opphavleg lydord

Tyding og bruk

fosse (brusande eller fresande), syde (1), skumme, sprute
Døme
- bølgjene frøser om båten
blåse luft fort ut (med væskedropar og darrande lepper eller naseborer);
fnyse, frese (1, 1), snerre
Døme
- katten frøser;
- ikkje frøs ved bordet!
- frøse av sinne
frese (1, 1), knitre
Døme
- elden frøser

Artikkelside

gneiste 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gneisti

Tyding og bruk

brennande eller lysande partikkel frå eld eller elektrisk utlading (som fyk i lufta)
Døme
- det fyk gneistar frå bålet;
- det sprutar gneistar frå vognhjulet;
- elektrisk gneiste
sterk kjensle av oppgløding som inspirerer til handling;
glød (2)
Døme
- mangle gneisten
byrjing til vekst eller utvikling;
kime (1, 2), start
Døme
- gneistane til fridom
svakt teikn;
snev
Døme
- det finst ikkje ein gneiste av von

Faste uttrykk

slå gneistar
- sende ut gneistar
  hamaren slo gneistar
- stråle ut eller kalle fram sterke kjensler
  det slo gneistar mellom dei;
  han skreiv så det slo gneistar
sprute gneistar
- sende ut gneistar
  det spruta gneistar frå toget
- syne sterk kjensle, særleg sterkt sinne
  han spruta gneistar av sinne;
  det spruta gneistar av konfrontasjonane mellom dei

Artikkelside

eld

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eldr

Tyding og bruk

flamme (1, 1) frå noko som brenn ved høg temperatur;
loge (2, fyr (2, 1)
Døme
- setje eld på huset;
- sprute eld
haug av ved, kvister og anna som skal brennast eller brenn;
bål
Døme
- gjere opp eld;
- sitje rundt elden
avfyring av skytevåpen;
skyting
Døme
- opne eld
sterk glans, glød
Døme
- ha eld i auga
- - moreld
lidenskap, kraft (1, begeistring
Døme
- kjærleikens eld

Faste uttrykk

bli herre over elden
få kontroll over brann
brannmannskapa er no herre over elden
frå oska til elden
frå vondt til verre
det var som å gå frå oska til elden
gå gjennom eld og vatn
gjere alt for å hjelpe
dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
i elden
- i kamp;
  midt i striden
  soldatane måtte i elden
- (stå for tur til å) vere med i hard prøve eller konkurranse
  bandet skal snart i elden
ingen røyk utan eld
det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte
kome under dobbel eld
- bli skoten på eller overfallen frå to kantar
- i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
leike med elden
å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
dei visste at dei leikte med elden
opne eld
begynne å skyte
puste til elden
prøve å få strid eller usemje til å blusse opp
dei let medarbeidarane puste til elden i konflikten
som eld i tørt gras
svært fort
rykta spreidde seg som eld i tørt gras
som eld og vatn
heilt ulike
dei er som eld og vatn

Artikkelside

Side 1 av 3

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

sprute

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

spytte

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

sindre

Opphav

Betydning og bruk

stå 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

sprosse

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

sprut 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

sprudle

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

sprøyte 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

sprutflaske

Betydning og bruk

gnistre

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Nynorskordboka 29 oppslagsord

sprute

spruta

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

pulle

pulla

Opphav

Tyding og bruk

Døme

puldre

puldra

Tyding og bruk

Døme

føyse

føysa

Opphav

Tyding og bruk

Døme

stå 3

sprut 1

sprøyte 2

stå 3

frøse 2

gneiste 1