Nynorskordboka
vatne
vatna
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å vatnaå vatne | vatnar | vatna | har vatna | vatn!vatna!vatne! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
vatna + substantiv | vatna + substantiv | den/det vatna + substantiv | vatna + substantiv | vatnande |
Opphav
norrønt vatnaTyding og bruk
- slå eller sprute vatn over
Døme
- vatne blomstrane;
- vatne marka, plenen, åkeren
- bløyte, leggje i vatn
- vatne (ut) salt kjøt
- i overført tyding:
- eit utvatna emne – eit emne som har vore drøfta i det uendelege
- gje vatn;
Døme
- vatne krøtera
- om islagd elv, vatn eller liknande: skyte opp vatn
Døme
- det vatnar;
- fjorden vatnar opp
Faste uttrykk
- vatne treverkvæte det for å få fibrane til å svelle før pussing, sliping