Artikkelside

Bokmålsordboka

stenke

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å stenkestenkerstenkahar stenkastenk!
stenkethar stenket
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
stenka + substantivstenka + substantivden/det stenka + substantivstenka + substantivstenkende
stenket + substantivstenket + substantivden/det stenkede + substantivstenkede + substantiv
den/det stenkete + substantivstenkete + substantiv

Opphav

samme opprinnelse som norrønt støkkva ‘skvette, dynke’

Betydning og bruk