Nynorskordboka
fuse
fusa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fusaå fuse | fusar | fusa | har fusa | fus!fusa!fuse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fusa + substantiv | fusa + substantiv | den/det fusa + substantiv | fusa + substantiv | fusande |
Tyding og bruk
haste, ruse, storme (fram)
Døme
- fuse fram, på, til