Artikkelside

Bokmålsordboka

tropp

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en tropptroppentroppertroppene

Opphav

gjennom tysk, fra gammelfransk, opphavlig germansk; samme opprinnelse som trupp

Betydning og bruk

  1. mil. underavdeling av kompani
    Eksempel
    • geværtropp, sambandstropp
  2. i flertall: styrker
    Eksempel
    • trekke troppene ut av okkupert område
  3. i speiderbevegelsen: gruppe som består av et visst antall patruljer
  4. Eksempel
    • den norske troppen til VM;
    • komme i samlet, sluttet troppkomme samtidig;
    • slutte troppenkomme bakerst