Artikkelside

Bokmålsordboka

skare 2

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en skareskarenskarerskarene

Opphav

norrønt skari, fra lavtysk; beslektet skjære (2, opprinnelig ‘noe avskåret, avdeling’

Betydning og bruk

samling av mennesker;
flokk, hop
Eksempel
  • store skarer strømmet til;
  • landsbyen tiltrekker seg skarer av turister