Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
38 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

opplyse

verb

Opphav

av opp og lyse (2

Betydning og bruk

  1. gi lys (fra en lyskilde);
    lyse opp
    Eksempel
    • hele gata er opplyst fra klokka åtte om kvelden
  2. gi informasjon;
    forklare, meddele, informere, fortelle
    Eksempel
    • politiet opplyser at tyven nå er fanget;
    • opplyse om plikter og rettigheter;
    • begge parter er opplyst på forhånd;
    • firmaet er tilstrekkelig opplyst om problemene
    • brukt som adjektiv:
      • foredraget var svært opplysende
  3. gi kunnskap eller innsikt;
    utdanne
    Eksempel
    • opplyse folket;
    • målet med forestillingen er å underholde og opplyse
  4. veilede
    Eksempel
    • be Gud opplyse seg
Artikkelside

gi opp

Betydning og bruk

Se: gi
  1. opplyse om;
    Eksempel
    • gi opp navn og adresse;
    • gi opp inntekten fra det siste året
  2. slutte å kjempe, resignere; bryte;
    jamfør oppgi
    Eksempel
    • gi opp håpet
Artikkelside

til

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

  1. om bestemmelsessted eller mål:
    Eksempel
    • dra fra sted til sted;
    • følge noen til døra;
    • gå til tannlegen;
    • sette seg til pianoet;
    • sette barn til verden;
    • er den virkelig til meg?
    • stille til disposisjon;
    • bli til noe (stort);
    • skride til verket;
    • være kalt til misjonær;
    • gjøre seg til narr;
    • lese til artium;
    • sette noen til å gjøre noe;
    • stå til regnskap;
    • ha tillit til, sette sin lit til noe(n);
    • ha kjennskap til de nye planene;
    • tiltykning til regn
  2. om bevegelse i retning av noe, også om det å vende mot:
    Eksempel
    • snu ryggen til noen;
    • gripe, ta til flaska – begynne å drikke;
    • utsikt til sjøen;
    • ansikt til ansikt;
    • nikke, smile til noen;
    • være villig til forlik;
    • se tegn til bedring
    • som adverb:
      • strømme til;
      • slippe til;
      • friskne til
  3. om grense for noe:
    Eksempel
    • tomta strekker seg ned til vannkanten;
    • stå i vann til knes;
    • en sum avgrenset oppover til kr 70 000;
    • frisk bris til liten kuling;
    • til døden skiller oss at;
    • drive til vanvidd;
    • verden står ikke til påske – uttrykk for forbauselse;
    • fra dag til dag;
    • et hus til 3 millioner
  4. om formål:
    Eksempel
    • utnytte situasjonen til egen fordel;
    • få en bok til gjennomsyn;
    • komme til hjelp;
    • redskap til å grave med;
    • ringe inn til skoletimen;
    • ha til hensikt;
    • råde en til å ta toget;
    • duge til noe;
    • kle seg til fest;
    • blott til lyst;
    • ha grunn til å gråte;
    • hjelpe til;
    • skitne (seg) til;
    • det må til – det er nødvendig
  5. om evne, mulighet:
    Eksempel
    • ha mot til å si ifra;
    • være i stand til å sykle;
    • en dør er til å låse
  6. om forbindelse, tilhørighet:
    Eksempel
    • høre til;
    • knytte seg til, være bundet til noen;
    • en dram til maten;
    • det ligger til slekta;
    • Fru Inger til Østeraad av Ibsen;
    • jeg har ikke sett noe til henne;
    • et troll til kjerring;
    • hunden til naboen
  7. om tidspunkt:
    Eksempel
    • alt til sin tid;
    • til samme tid;
    • nå til dags;
    • fra 1940 til 1945;
    • til og med – se med (2
  8. i faste uttrykk med styring i genitiv:
    Eksempel
    • til lands og til vanns;
    • gå til alters;
    • gjøre alle til lags;
    • ha noe til låns;
    • være til salgs;
    • ha til gode;
    • komme til rette
  9. i uttrykk som
    Eksempel
    • jeg er den siste til å bebreide deg;
    • du skulle holde deg for god til å lyve;
    • dyret er for stort til å være en grevling
    • som adverb:
      • en gang til;
      • hvordan står det til? – hvordan har du (De) det?
      • være glad til – være fornøyd uansett utfall

Faste uttrykk

  • gi seg til kjenne
    opplyse om hvem (hvor) en er
  • slå til
    godta et tilbud; vise seg å være riktig
  • til køys
    (gå) til sengs
  • vise til
    peke på;
    oppgi (som kilde eller lignende)
  • være til
    finnes, eksistere
Artikkelside

status

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av stare ‘stå’

Betydning og bruk

  1. posisjon i forhold til et system, en gruppe eller en rangfølge;
    stilling, rang
    Eksempel
    • ha høy diplomatisk status;
    • få status som selvstendig stat;
    • opplyse om ekteskapelig status
  2. Eksempel
    • et yrke som gir status
  3. regnskapsmessig oversikt over aktiva og passiva ved slutten eller begynnelsen av en regnskapsperiode
    Eksempel
    • hente opplysninger om firmaets status i regnskapene
  4. oversikt over en tilstand
    Eksempel
    • hva er status nå?

Faste uttrykk

  • gjøre opp status
    • utarbeide et endelig regnskap (1)
      • gjøre opp status ved årsskiftet
    • skaffe seg oversikt over en situasjon for å finne ut hvor en står
      • gjøre opp status etter valgnederlaget
Artikkelside

orientere

verb

Opphav

fra fransk , opprinnelig ‘bygge (kirke) med fasade mot øst’; jamfør orient

Betydning og bruk

  1. plassere eller vende i en bestemt retning
    Eksempel
    • husene er orientert nord–sør;
    • orientere kartet
  2. i landmåling: tegne inn himmelretningene på kart
  3. sette inn i;
    Eksempel
    • formannen vil orientere medlemmene om saken;
    • hun ble orientert om den siste utviklingen
  4. drive med orientering (4);
    delta i orienteringsløp

Faste uttrykk

  • orientere seg
    • finne ut hvor en er
      • orientere seg ved hjelp av kart og kompass;
      • jeg har problem med å orientere meg i storbyen
    • finne seg til rette;
      sette seg inn i;
      få oversikt over hovedlinjene
      • jeg sliter med å orientere meg i alle arbeidsoppgavene;
      • det er enkelt å orientere seg på den nye nettsiden
    • vende oppmerksomhet, interesse eller sympati i en bestemt retning
      • bedriften orienterer seg mot nye kundegrupper;
      • han orienterte seg mot kommunismen
Artikkelside

lys 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk lys; norrønt ljós

Betydning og bruk

  1. utstråling fra sola eller en kunstig lyskilde som gjør omgivelsene synlige;
    tilstand da det er opplyst og klart;
    Eksempel
    • lys og skygge;
    • være ute i lyset
  2. i fysikk: strøm av elektromagnetisk stråling som et menneskeøye kan registrere
    Eksempel
    • lyset går med en fart på 300 000 km i sekundet
  3. Eksempel
    • vi så lyset fra fyret;
    • sitte i lyset fra bålet
  4. Eksempel
    • levende lys
  5. formet masse av stearin, voks, talg eller lignende, med veke som brenner og gir lys (1, 1) når den tennes
    Eksempel
    • støpe lys;
    • sette lyset i staken
  6. elektrisk strøm som gir lys (1, 1) fra lyspære, lampe, lykt eller lignende
    Eksempel
    • legge inn lys;
    • slå av lyset;
    • skru på lyset;
    • tenne lyset
  7. i overført betydning: måte å se ting på;
    synsvinkel
    Eksempel
    • se saken i et nytt lys
  8. dyktig, evnerik person;
    jamfør skolelys

Faste uttrykk

  • brenne et blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenner et blått lys for de storstilte planene
  • brenne lyset i begge ender
    drive seg for hardt
  • føre bak lyset
    narre, lure, villede
  • grønt lys
    • trafikklys som varsler klar bane
    • klarsignal, tillatelse
      • få grønt lys til bygging av gasskraftverk
  • gå opp et lys for
    plutselig forstå sammenhengen
  • kaste lys over
    gjøre forståelig;
    opplyse (2)
    • funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
  • komme fram i lyset
    bli oppdaget eller avslørt
    • til slutt kom de uheldige forholdene fram i lyset
  • rett/rank som et lys
    svært rett
    • hun satt rett som et lys på stolen;
    • ordføreren stod rank som et lys på talerstolen
  • rødt lys
    • stoppsignal (1)
      • få bot for å kjøre på rødt lys
    • det å si eller få nei til noe;
      avslag (2)
      • gi rødt lys til riving;
      • flere lovforslag fikk rødt lys
  • se dagens lys
    • bli født
    • bli til virkelighet;
      bli skapt
      • kafeen så dagens lys på 70-tallet
  • se lyset
    få en plutselig innsikt eller overbevisning
  • sette/stille sitt lys under en skjeppe
    la være å vise hvor flink eller dyktig en er
  • sitte som et tent lys
    være svært lydhør
Artikkelside

kaste 2

verb

Opphav

norrønt kasta

Betydning og bruk

  1. sende noe eller noen gjennom lufta med hånden eller et redskap;
    Eksempel
    • kaste terninger;
    • han kastet kofferten på sofaen;
    • de kastet jord på kisten
  2. slenge eller legge fra seg;
    Eksempel
    • kaste alt en har i hendene;
    • de kaster løvet i en haug;
    • han kastet genseren på stolen;
    • de kastet fram et forslag;
    • trærne har kastet bladene
  3. bevege brått
    Eksempel
    • kaste børsa til kinnet;
    • de kaster seg ned;
    • hun kastet bilen til side
  4. Eksempel
    • du kaster bort tiden;
    • de kastet regjeringen;
    • han har kastet alle hemninger
  5. sette not (1 eller line (3) i sjøen
    Eksempel
    • kaste etter sild
  6. sende;
    lage
    Eksempel
    • kaste skygge;
    • lyden ble kastet tilbake
  7. i overført betydning: sende, overføre, skape
    Eksempel
    • han prøver å kaste mistanken over på søsteren;
    • de kastet frifinnelsen i tvil
  8. flytte med makt;
    jage ut, fordrive
    Eksempel
    • de kastet ham i fengsel
  9. om dyr: føde for tidlig;
    Eksempel
    • kua kastet kalven
  10. sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

  • kaste av seg
    • ta eller slenge av seg;
      kle av seg
      • vi kaster av oss klærne;
      • jeg kaster av meg ryggsekken
    • lønne seg;
      gi fortjeneste
      • bedriften kaster ikke lenger av seg nok
    • i overført betydning: gjøre seg fri fra
      • de kastet av seg åket som hadde ligget på dem så lenge;
      • jeg kastet av meg forbannelsen;
      • han kastet av seg handlingslammelsen
  • kaste et øye på
    se kjapt og overflatisk på
    • kaste et øye på dokumentet
  • kaste hansken
    utfordre til strid eller debatt
    • han kaster hansken til forskerne
  • kaste inn håndkleet
    • i boksing: gi tegn om at bokseren gir seg, og at kampen må avbrytes
    • gi opp, trekke seg
      • flere av soldatene kastet inn håndkleet etter kort tid i Forsvaret
  • kaste jakka
    • ta av seg jakka
    • forberede seg på å ta et krafttak
  • kaste kortene
    • slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
    • gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
      • hun kastet kortene da hun tapte valget
  • kaste lys over
    gjøre forståelig;
    opplyse (2)
    • funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
  • kaste opp
    • grave ut eller opp
      • kaste opp en grøft
    • spy (2, 1);
      brekke seg
      • han var så nervøs at han kastet opp på scenen
  • kaste over
    sy rundt kanten med kastesting
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressen ble kastet på dør da møtet begynte
  • kaste seg
    slenge eller vri brått på kroppen
    • straks telefonen ringte kaster hun seg over den;
    • han lå og kastet seg i sengen hele natten;
    • keeperen kastet seg over ballen
  • kaste seg inn/ut i
    begynne å gjøre noe med stor begeistring
    • hun kaster seg inn i diskusjonen;
    • jeg kastet meg ut i dansen
  • kaste seg bort
    gifte seg for tidlig eller med feil person
    • hun kastet seg bort før hun ble sytten;
    • du kan ikke kaste deg bort til den første og beste
  • kaste seg rundt
    i overført betydning: gjøre noe med en gang uten planlegging
    • når været er fint, er det bare å kaste seg rundt og komme seg ut;
    • du må kaste deg rundt når du får slike sjanser
  • kaste øynene på
    bli interessert i
    • han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet;
    • turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
  • komme som kastet på
    komme uplanlagt, uten forvarsel
    • årets første snøfall kommer alltid som kastet på dem;
    • at hun ville ha skilsmisse, kom som kastet på meg
Artikkelside

informere

verb

Opphav

av latin informare ‘forme, lage, skildre’

Betydning og bruk

gi opplysning (om noe);
opplyse, underrette
Eksempel
  • informere om noe;
  • de berørte er informert;
  • bli informert om saken gjennom pressen
  • brukt som adjektiv
    • en informert kilde

Faste uttrykk

  • informert samtykke
    samtykke fra pasient etter å ha fått informasjon om den helsehjelpen som blir tilbudt
Artikkelside

gi

verb

Opphav

norrønt gefa

Betydning og bruk

  1. la få, (over)rekke, levere
    Eksempel
    • gi noen avisen;
    • gi gjenlyd;
    • gi tapt;
    • gi noen skylden for noe;
    • gi noen juling;
    • gi noen bank;
    • gi en anledning til noe;
    • gi eksempel;
    • gi svar;
    • gi lov;
    • gi samtykke;
    • gi hjelp;
    • gi gass;
    • gi akt;
    • gi tål;
    • gi til et godt formål
  2. brukt for å uttrykke ønske
    Eksempel
    • Gud gi det var sant!
  3. Eksempel
    • gi dyra mat
  4. la få som gave;
    Eksempel
    • gi penger;
    • gi gaver;
    • gi rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all sin tid på noe;
    Eksempel
    • gi livet sitt for noen eller noe
  6. dele ut kort
    Eksempel
    • det er du som skal gi
  7. framføre, holde
    Eksempel
    • gi en konsert;
    • gi en middag;
    • gi privattimer
  8. i passiv: finnes, eksistere
    Eksempel
    • det gis ingen annen forklaring;
    • det gas ingen annen mulighet
  9. kaste av seg;
    yte, prestere;
    skaffe;
    produsere
    Eksempel
    • gi resultater;
    • gi liten avkastning;
    • jorda gir lite av seg;
    • det gir meg ingenting;
    • gi av seg selv
  10. Eksempel
    • hva gav du for bildet?
    • jeg skulle gitt mye for å vite det

Faste uttrykk

  • gi blaffen i
    ikke bry seg om eller ta hensyn til
    • gi blaffen i forbudet;
    • gi blanke blaffen i vedtaket;
    • hun gir fullstendig blaffen
  • gi bryst
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • gi etter
    • om underlag: svikte (1)
      • isen gav etter under ham;
      • bjelkene gav etter
    • om person: føye seg, vike
      • gi etter for fristelsen;
      • til slutt gav foreldrene etter
  • gi fra seg
    (motvillig) overdra til noen
    • gi fra seg gården;
    • gi fra seg pengene;
    • gi fra seg makten;
    • gi fra seg kontrollen
  • gi igjen
    gi vekslepenger
    • kan du gi igjen på en tier?
  • gi inn
    skjelle (noen) ut
    • hun gav ham inn
  • gi og ta
    være villig til å inngå kompromiss
  • gi opp
    • opplyse om;
      offentliggjøre
      • gi opp navn og adresse;
      • gi opp inntekten fra det siste året
    • slutte å kjempe, resignere; bryte;
      jamfør oppgi
      • gi opp håpet
  • gi seg
    • avta i styrke;
      gå over
      • kulda har gitt seg;
      • stormen har gitt seg;
      • sykdommen har gitt seg
    • gi etter (2);
      bøye seg
      • hun måtte gi seg på det
    • slutte (1)
      • nå får du gi deg for i dag;
      • gi deg med det tullet
  • gi seg av sted
    begynne å fare eller gå
  • gi seg i kast med
    gå i gang med
  • gi seg i vei
    begynne å fare eller gå
  • gi seg over
    overgi seg;
    miste motet;
    bli helt maktesløs eller himmelfallen
  • gi seg selv
    være selvsagt;
    være innlysende
    • svaret gir seg selv
  • gi seg til
    bli værende, slå seg til ro
  • gi seg til å
    begynne å
    • jenta ble redd og gav seg til å gråte
  • gi seg ut for
    påstå å være eller spille noen
  • gi ut
    • dele
      • gi ut informasjon helsetilstand
    • sende bøker, blad og lignende ut på markedet;
      publisere
  • hva gir du meg for det?
    hva synes du om slikt?
  • ikke gi fra seg en lyd
    være stille;
    tie (1)
    • han gav ikke fra seg en lyd
  • ikke gi mye for
    verdsette (noe) lavt;
    se ned på (noen)
Artikkelside

forklare

verb

Opphav

fra lavtysk ‘gjøre klar’; jamfør for- (2

Betydning og bruk

  1. gjøre tydelig og forståelig;
    greie ut, opplyse, kommentere
    Eksempel
    • hun er flink til å forklare;
    • han forklarte dem framgangsmåten;
    • kan du forklare henne det?
    • det forklarer saken
  2. gi en strålende og guddommelig glans;
    gjøre lysende eller klar;
    • brukt som adjektiv
      • han steg opp, ren og forklaret

Faste uttrykk

  • forklare seg
    gi forklaring på noe en har gjort;
    gjøre greie for seg
    • forklar deg!
    • forklare seg for politiet
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

opplyse

opplysa

verb

Opphav

av opp og lyse (4

Tyding og bruk

  1. gje lys;
    lyse opp
    Døme
    • heile korridoren vart opplyst;
    • gatene blir opplyste om kvelden
  2. gje informasjon;
    gjere greie for, melde, informere, fortelje
    Døme
    • politiet opplyste på møtet at saka er avslutta;
    • opplyse om rutinane;
    • foreldra er allereie opplyste om hendinga
    • brukt som adjektiv:
      • eit opplysande føredrag
  3. gje kunnskap, gjere forståeleg;
    forklare, klarleggje, openberre
    Døme
    • opplyse folket;
    • eg vil både opplyse og underhalde med denne førestillinga
  4. Døme
    • be Gud opplyse seg
Artikkelside

opplys, oppljos

adjektiv

Uttale

oppˋlys eller  oppˋjos

Opphav

jamfør lys (2

Tyding og bruk

Døme
  • opplyst vêr;
  • ei opplys økt
Artikkelside

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

  1. (over)rekkje, levere;
    la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
    Døme
    • gje meg avisa;
    • det heile gav eit sterkt inntrykk;
    • gje atterljom;
    • gje seg tid til noko;
    • gje nokon skylda for noko;
    • gje nokon bank;
    • gje nokon høve til noko;
    • gje døme;
    • gje svar;
    • gje lov;
    • gje samtykke;
    • gje nokon rett;
    • gje hjelp;
    • gje gass;
    • gje avkall på noko;
    • gje akt;
    • gje tol
  2. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • Gud gjeve det er sant!
    • gjev det er sant!
  3. Døme
    • gje ungen;
    • gje krøtera
  4. la få som gåve;
    Døme
    • gje pengar;
    • gje bort gåver;
    • gje rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
    Døme
    • gje livet sitt for nokon eller noko
  6. dele ut kort i kortspel
    Døme
    • din tur å gje
  7. stå for;
    halde
    Døme
    • gje ein middag;
    • gje ein konsert;
    • gje undervisning;
    • gje timar
  8. kaste av seg;
    produsere, yte, prestere
    Døme
    • gje gode renter;
    • boka gjev mykje;
    • jorda gjev lite av seg;
    • gje resultat;
    • han har ingenting å gje
  9. gje ut i vederlag for noko;
    Døme
    • gje 80 kr for boka;
    • eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gje blaffen i
    vere likeglad med
    • gje blaffen i politikk;
    • gje blanke blaffen i vedtaket;
    • ho gav blaffen
  • gje bryst
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • gje frå seg
    (motvillig) overlate til nokon
    • gje frå seg førarkortet;
    • gje frå seg makta;
    • gje frå seg råderetten
  • gje igjen
    gje vekslepengar
    • gje igjen på ein hundrings
  • gje inn
    skjelle (nokon) ut
  • gje og ta
    vere villig til å inngå kompromiss
  • gje opp
    • opplyse om, offentleggjere
      • gje opp namn og adresse;
      • gje opp inntekta for siste året
    • om person: slutte å kjempe, resignere
      • nei, no gjev eg opp;
      • gje opp kampen;
      • gje opp anden;
      • gje opp all von
  • gje på
    få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
  • gje seg
    • om underlag: sige, svikte, gje etter
      • golvet gav seg under han
    • avta i styrke;
      gå tilbake
      • stormen har gjeve seg;
      • sjukdomen har gjeve seg
    • gje etter (2);
      bøye av
    • slutte (1) med noko
      • han har gjeve seg med idretten;
      • no får du gje deg med dette tullet!
  • gje seg heilt og fullt til
    vie seg til (noko)
  • gje seg i ferd med
    gå i gang med
  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • gje seg i lag
    slå lag (med nokon)
  • gje seg i veg
    byrje å fare eller gå
  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gje seg sjølv
    vere sjølvsagd eller opplagd
    • løysinga gjev seg sjølv;
    • svaret gjev seg sjølv
  • gje seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • ho gav seg til i bygda
  • gje seg til å
    byrje å
    • han gav seg til å gråte
  • gje seg ut for
    påstå å vere eller spele nokon
  • gje seg ut på
    gå i gang med
  • gje ut
    sende bøker, blad og liknande på marknaden
  • ikkje gje frå seg ein lyd
    vere still;
    teie (2, 2)
    • han gav ikkje frå seg ein lyd
  • ikkje gje mykje for
    verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
  • kva gjev du meg for det?
    kva synest du om slikt?
Artikkelside

oppgjeving, oppgiving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å opplyse om noko;
    jamfør gje opp (1)
    Døme
    • oppgjeving av avstand
  2. det å gje slepp på noko
    Døme
    • oppgjeving av den religiøse og kulturelle arven
  3. det å gje opp (2);
    det å vere oppgjeven (1)
    Døme
    • han vart gripen av uro og oppgjeving
Artikkelside

angje, angi, angjeve

angjeva

verb

Opphav

frå bokmål

Tyding og bruk

  1. oppgje, opplyse om, fastsetje
    Døme
    • angje prisen på vara;
    • angje posisjonen sin
  2. Døme
    • angje nokon til politiet
Artikkelside

orientere

orientera

verb

Opphav

frå fransk , opphavleg ‘byggje (kyrkje) med fasade mot aust’; jamfør orient

Tyding og bruk

  1. plassere eller vende i ei viss lei
    Døme
    • husa er orienterte nord–sør;
    • orientere kartet
  2. i landmåling: teikne himmelretningane inn på kart
  3. setje inn i;
    Døme
    • leiaren orienterte dei tilsette om saka;
    • han er orientert om vedtaket
  4. drive med orientering (4);
    vere med i orienteringsløp

Faste uttrykk

  • orientere seg
    • finne ut kvar ein er
      • terrenget er vanskeleg å orientere seg i;
      • dei brukte kart og kompass for å orientere seg
    • finne seg til rette;
      setje seg inn i;
      få oversyn over hovuddraga
      • det er eit stort materiale å orientere seg i;
      • det er vanskeleg å orientere seg på nettsida
    • vende merksemd, interesse eller sympati i ei viss retning
      • partiet orienterer seg meir mot høgresida i politikken;
      • ho orienterte seg mot katolisismen
Artikkelside

lys 1, ljos 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dansk lys; norrønt ljós

Tyding og bruk

  1. utstråling frå sola eller ei kunstig lyskjelde som gjer omgjevnadene synlege;
    tilstand da det er opplyst og klart;
    motsett mørker
    Døme
    • lys og skugge;
    • vere ute i lyset
  2. i fysikk: straum av elektromagnetisk stråling som eit menneskeauge kan registrere
    Døme
    • lyset går med ein fart på 300 000 km i sekundet
  3. Døme
    • vi såg lyset frå fyret;
    • sitje i lyset frå bålet
  4. Døme
    • levande lys
  5. Døme
    • slå lys;
    • gjere lys
  6. forma masse av stearin, voks, talg eller liknande, med veike som brenn og gjev lys (1, 1) når han blir tend
    Døme
    • støype lys;
    • setje lys i lysekrona
  7. elektrisk straum som gjev lys (1, 1) frå lyspære, lampe, lykt eller liknande
    Døme
    • leggje inn lys;
    • slå av lyset;
    • skru på lyset;
    • tenne lyset
  8. i overført tyding: måte å sjå ting på;
    synsvinkel
    Døme
    • sjå saka i eit nytt lys
  9. dyktig, evnerik person;
    jamfør skulelys

Faste uttrykk

  • brenne eit blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenn eit blått lys for skyssbåten
  • brenne lyset i begge endane
    drive seg for hardt
  • føre bak lyset
    narre, lure, villeie
  • grønt lys
    • trafikklys som varslar klar bane
    • klarsignal, løyve
      • få grønt lys for å setje i verk planen
  • gå opp eit lys for
    brått skjøne samanhengen
  • kaste lys over
    gjere forståeleg;
    opplyse (3)
    • dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
  • kome fram i lyset
    bli oppdaga eller avslørt
    • overgrepa kom fram i lyset
  • rak/rett som eit lys
    svært rak
    • han sat rak som eit lys på benken;
    • rett som eit lys står ho framfor forsamlinga
  • raudt lys
    • stoppsignal (1)
      • få bot for å køyre på raudt lys
    • det å seie eller få nei til noko;
      avslag (2)
      • regjering gav raudt lys for avgifta;
      • dei fekk raudt lys for prosjektet
  • setje/stille lyset sitt under ei skjeppe
    la vere å vise kor flink eller dyktig ein er
  • sitje som eit tent lys
    vere svært lydhøyr
  • sjå dagens lys
    • bli fødd
    • bli til røyndom;
      bli skapt
      • jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
  • sjå lyset
    brått forstå eller bli overtydd
Artikkelside

kaste 2

kasta

verb

Opphav

norrønt kasta

Tyding og bruk

  1. sende noko eller nokon gjennom lufta med handa eller reiskap;
    Døme
    • kaste spyd;
    • dei kasta jord på kista;
    • ho kasta boka i veggen
  2. slengje eller leggje frå seg;
    Døme
    • treet har kasta lauvet;
    • dei kastar saman lauvet i ein dunge;
    • kaste alt ein har i hendene;
    • ho kastar jakka i varmen;
    • han kasta fram eit forslag
  3. gjere brå rørsle
    Døme
    • han kastar med nakken;
    • ho kasta bilen til sides for ikkje køyre på hjorten
  4. Døme
    • ho vart kasta som leiar;
    • du kastar vekk tida;
    • dei kasta alle hemningar
  5. setje not (1 eller line (1, 3) i sjøen
    Døme
    • kaste etter sild;
    • dei kasta etter aure
  6. sende;
    lage
    Døme
    • kaste skugge;
    • lyden vart kasta attende
  7. i overført tyding: sende, overføre, skape
    Døme
    • ho prøver å kaste mistanke på søstera;
    • de kasta tvil over forklaringa
  8. flytte med makt;
    jage ut;
    Døme
    • politiet kasta han i fengsel;
    • familien vart kasta på dør
  9. om dyr: fø for tidleg, abortere
    Døme
    • kua kasta kalven
  10. sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

  • kaste auga på
    bli interessert i
    • investorane har kasta auga på Golsfjellet;
    • han kasta auga sine på mediebransjen
  • kaste av seg
    • ta eller slengje av seg;
      kle av seg
      • dei kastar av seg kleda;
      • ho kasta av seg ryggsekken
    • løne seg;
      gje forteneste
      • verksemda kastar lite av seg
    • i overført tyding: gjere seg fri frå
      • dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge;
      • han kasta forbanninga av seg;
      • vi har kasta av oss blygselen
  • kaste eit auge på
    sjå snøgt og overflatisk på
    • han kasta eit auge på fotografiet
  • kaste hansken
    utfordre til strid eller debatt
    • ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
  • kaste inn handkledet
    • i boksing: gje teikn om at boksaren gjev seg, og at kampen må avbrytast
    • gje opp, trekkje seg
      • ministeren måtte kaste inn handkledet etter skandalen
  • kaste jakka
    • ta av seg jakka
    • førebu seg på å ta eit krafttak
  • kaste korta
    • gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har;
      slutte å spele
    • i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
      • han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
  • kaste lys over
    gjere forståeleg;
    opplyse (3)
    • dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
  • kaste opp
    • grave ut
      • kaste opp ei grøft
    • spy (2, 1);
      brekke seg
      • han var så nervøs at han kasta opp på scena
  • kaste over
    sy rundt kanten med kastesting
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressa vart kasta på dør da møtet tok til
  • kaste seg
    slengje eller vri brått på kroppen
    • ho låg og kasta seg i senga heile natta;
    • han kastar seg mot døra;
    • keeperen kasta seg over ballen
  • kaste seg ut/inn i
    begynne å gjere noko med stor begeistring
    • eg kastar meg inn i debatten;
    • han kasta seg ut i leiken
  • kaste seg bort
    gifte seg for tidleg eller med feil person
    • ho kasta seg bort til ein fattiggut;
    • du kan ikkje kaste deg bort til den første og beste
  • kaste seg rundt
    gjere noko med ein gong utan planlegging
    • når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut;
    • eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut
  • kome som kasta på
    kome uplanlagd eller utan forvarsel
    • snøen kjem alltid som kasta på dei;
    • at han ynskte skilsmisse, kom som kasta på meg
Artikkelside

informere

informera

verb

Opphav

av latin informare ‘forme, lage, skildre’

Tyding og bruk

gje opplysning (om noko);
opplyse, underrette
Døme
  • informere om noko;
  • vere godt informert;
  • han vart informert om saka gjennom avisene
  • brukt som adjektiv
    • ein informert debatt

Faste uttrykk

  • informert samtykke
    samtykke frå pasient etter å ha fått informasjon om den helsehjelpa som blir tilbode
Artikkelside

i 2

preposisjon

Opphav

norrønt í

Tyding og bruk

  1. omgjeven eller omslutta av noko eller nokon;
    innanfor eit område, ei gruppe, ein institusjon eller liknande
    Døme
    • liggje i jorda;
    • bu i eit hus;
    • ha hendene i lomma;
    • eit hol i veggen;
    • han kom i ein stor, sid frakk;
    • ute i mørkeret;
    • gå i fjellet;
    • i heile verda;
    • dei bur i Tromsø;
    • stå i framgrunnen;
    • i det fjerne;
    • i nord;
    • det står i boka;
    • byrje i første klasse;
    • arbeide i ein bank;
    • vondt i hovudet
  2. blanda med
    Døme
    • det er vatn i mjølka
  3. med rørsle mot noko eller inn på eit visst avgrensa område eller liknande
    Døme
    • slå vatn i glaset;
    • klatre opp i eit tre;
    • gripe tak i noko;
    • dei slo han i hovudet;
    • ho kviskra meg noko i øyret;
    • gå i kyrkja
  4. brukt til å knyte saman to like substantiv: like inntil eller innpå;
    like etter
    Døme
    • dei budde vegg i vegg;
    • det gjekk slag i slag heile dagen
  5. med form eller utsjånad som
    Døme
    • stå i ein boge;
    • gå i ring
  6. mot ei ytre flate
    Døme
    • slå seg i ein stein;
    • slå handa i bordet;
    • klappe i hendene
  7. brukt for å karakterisere tilstand, sinnsstemning, verksemd eller liknande
    Døme
    • leve i fred;
    • vere i gang;
    • vere i sin beste alder;
    • falle i søvn;
    • få noko i stand;
    • dele noko i tre delar;
    • setje pengane i aksjar;
    • slå noko i små bitar
  8. brukt for å opplyse om middel, emne, form, måte, meining eller liknande
    Døme
    • feste båten i eit tau;
    • få Kongens fortenestemedalje i gull;
    • blusen er i silke;
    • få løn i kontantar;
    • betale mykje i skatt;
    • seie noko i spøk;
    • tale i gåter;
    • trekkje i langdrag;
    • i beste meining
  9. brukt om tid
    Døme
    • i gamle dagar;
    • i vår tid;
    • i juli;
    • i dag;
    • i augeblinken;
    • i slåtten;
    • han var fødd i 2019;
    • han budde der i mange år;
    • tala varte i ein heil time
  10. brukt i uttrykk for at noko er del av ein heilskap
    Døme
    • eplet er delt i tre delar;
    • eit skodespel i fem akter;
    • han hadde ein del i garden
  11. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • vere flink i matte;
    • eg har alltid vore dårleg i idrett;
    • han er stor i kjeften;
    • ha rett i noko;
    • gå fram i visdom og alder
  12. brukt ved ord for fagområde, materiale, verksemd eller liknande
    Døme
    • professor i medisin;
    • arbeide i tre
  13. brukt ved ord for noko eller nokon som ei kjensle er retta mot
    Døme
    • han er glad i mat;
    • ho er forelska i han;
    • eg gjev blaffen i det
  14. brukt som adverb i samband med visse verb
    Døme
    • hengje i;
    • ta i;
    • setje i;
    • stemme i

Faste uttrykk

  • i eitt og alt
    på alle måtar
    • dei var samde i eitt og alt
  • i og for seg
    i seg sjølv;
    eine og aleine
    • det er i og for seg ikkje så rart
Artikkelside
Side 1 av 3