Nynorskordboka
snikmelde
snikmelda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snikmeldaå snikmelde | snikmelder | snikmelde | har snikmeldt | snikmeld! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| snikmeld + substantiv | snikmeldt + substantiv | den/det snikmelde + substantiv | snikmelde + substantiv | snikmeldande |
Opphav
av snik- (1)Tyding og bruk
melde (3, 1) i løynd;