Bokmålsordboka
tie
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tie | tier | tidde | har tidd | ti! |
| tiet | har tiet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tidd + substantiv | tidd + substantiv | den/det tidde + substantiv | tidde + substantiv | tiende |
| tiet + substantiv | tiet + substantiv | den/det tiede + substantiv | tiede + substantiv | |
| den/det tiete + substantiv | tiete + substantiv | |||
Opphav
norrønt þegjaBetydning og bruk
- bli taus;slutte å snakke eller gi lyd fra seg
Eksempel
- du må tie når andre snakker;
- ti stille!
- unnlate å nevne
Eksempel
- pressen kan ikke tie i en slik sak
- holde tett, holde på en hemmelighet
Eksempel
- hun tier med det hun vet
Faste uttrykk
- den som tier, samtykkertaushet tolkes som enighet
- tie i hjelusynliggjøre ved bevisst ikke nevne