Bokmålsordboka
tie
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tie | tier | tidde | har tidd | ti! |
| tiet | har tiet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tidd + substantiv | tidd + substantiv | den/det tidde + substantiv | tidde + substantiv | tiende |
| tiet + substantiv | tiet + substantiv | den/det tiede + substantiv | tiede + substantiv | |
| den/det tiete + substantiv | tiete + substantiv | |||
Opphav
norrønt þegjaBetydning og bruk
- bli taus, slutte å snakke
Eksempel
- ti stille!
- pressen kan ikke tie i en slik sak – unnlate å ta opp, unnlate å protestere mot
- holde tett, holde på en hemmelighet
Eksempel
- hun tier med det hun vet
- i uttrykk
Faste uttrykk
- tie i hjelbevisst la være å nevne noe som det ellers ville vært naturlig å snakke eller skrive om; kvele, kue ved å ikke omtale (noe, noen)