Nynorskordboka
orientering
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei orientering | orienteringa | orienteringar | orienteringane |
Tyding og bruk
- det å orientere (1)
Døme
- orienteringa av bygget på tomta
- det å vere vend i ei viss retning;
Døme
- seksuell orientering
Døme
- gje ei kort orientering om noko
- idrett der ein ved hjep av kart og kompass og på kortast mogleg tid skal ta seg fram gjennom ei terrengløype med kontrollpostar;