Bokmålsordboka
orientering
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en orientering | orienteringen | orienteringer | orienteringene |
| hunkjønn | ei/en orientering | orienteringa | ||
Betydning og bruk
- det å orientere (1)
Eksempel
- det er viktig med rett orientering av kartet
- det å være vendt i en bestemt retning;
Eksempel
- seksuell orientering
Eksempel
- gi en kort orientering om noe
- idrett der en ved hjelp av kart og kompass og på kortest mulig tid skal ta seg fram gjennom en terrengløype med kontrollposter;