Bokmålsordboka
orientere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å orientere | orienterer | orienterte | har orientert | orienter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| orientert + substantiv | orientert + substantiv | den/det orienterte + substantiv | orienterte + substantiv | orienterende |
Opphav
fra fransk , opprinnelig ‘bygge (kirke) med fasade mot øst’; jamfør orientBetydning og bruk
- plassere eller vende i en bestemt retning
Eksempel
- husene er orientert nord–sør;
- orientere kartet
- i landmåling: tegne inn himmelretningene på kart
- sette inn i;
Eksempel
- formannen vil orientere medlemmene om saken;
- hun ble orientert om den siste utviklingen
- drive med orientering (4);delta i orienteringsløp
Faste uttrykk
- orientere seg
- finne ut hvor en er
- orientere seg ved hjelp av kart og kompass;
- jeg har problem med å orientere meg i storbyen
- finne seg til rette;
sette seg inn i;
få oversikt over hovedlinjene- jeg sliter med å orientere meg i alle arbeidsoppgavene;
- det er enkelt å orientere seg på den nye nettsiden
- vende oppmerksomhet, interesse eller sympati i en bestemt retning
- bedriften orienterer seg mot nye kundegrupper;
- han orienterte seg mot kommunismen