Artikkelside

Bokmålsordboka

orient

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en orientorientenorienterorientene

Opphav

av latin oriens, av oriri ‘stå opp’

Betydning og bruk

  1. del av himmelen der sola står opp;
  2. i bestemt form entall: den østlige delen av verden;
    Østen;
    jamfør Oksidenten
    Eksempel
    • frukt, silke og krydder fra Orienten