Bokmålsordboka
orient
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en orient | orienten | orienter | orientene |
Opphav
av latin oriens, av oriri ‘stå opp’Betydning og bruk
- del av himmelen der sola står opp;
Eksempel
- frukt, silke og krydder fra Orienten