Nynorskordboka
rettleie
rettleia
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rettleiaå rettleie | rettleiar | rettleia | har rettleia | rettlei!rettleia!rettleie! |
| rettleier | rettleidde | har rettleidd | rettlei! | |
| har rettleitt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rettleia + substantiv | rettleia + substantiv | den/det rettleia + substantiv | rettleia + substantiv | rettleiande |
| rettleidd + substantiv | rettleidd + substantiv | den/det rettleidde + substantiv | rettleidde + substantiv | |
| rettleitt + substantiv | ||||
Opphav
av leie (3Tyding og bruk
leie på rett veg;
hjelpe til rettes med råd og opplysningar;
ordne, skipe høveleg til
Døme
- rettleie nokon i bruk av symaskin;
- rettleie nokon om vegen
Faste uttrykk
- rettleiande prispris som er sett av produsenten, men som ikkje er bindande for detaljisten
- rettleie segfå sakene sine i orden;
finne seg til rettes