Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 177 oppslagsord

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Betydning og bruk

overnaturlig vesen som har makt over naturen og menneskene (og som blir æret og tilbedt)
Eksempel
- Olympens guder;
- romerske guder;
- de norrøne gudene
- - kjærlighetsgud
  - krigsgud
(brukt som egennavn) i monoteistiske religioner, særlig kristendommen: allmektig skaper som rår over verden og menneskene;
personliggjort åndelig kraft som mennesker ber til
Eksempel
- tro på Gud;
- be til Gud;
- takke og prise Gud;
- i Guds navn;
- Guds rike er nær;
- troen på Jesus som Guds sønn;
- Gud skapte himmelen og jorden;
- lære at alle mennesker er Guds barn
brukt i utrop og andre mer eller mindre faste uttrykk
Eksempel
- gud hjelpe meg;
- å gud, som du skremte meg;
- du gode gud for en bok;
- det er et guds under at ingen ble skadd;
- det var en guds lykke at det ikke gikk verre

Faste uttrykk

av Guds nåde
usedvanlig begavet;
gudbenådet
en sanger av Guds nåde
det skal/må gudene vite
det aner jeg ikke
et syn for guder
noe som er svært vakkert eller veldig morsomt å se
for guds skyld
framfor alt;
for all del
vask for guds skyld hendene godt;
du må for guds skyld ikke si noe
gud bedre
- brukt i utrop
  gud bedre oss for et vær;
  gud bedre for en artist hun er
- sant å si;
  oppriktig talt
  det får en da gud bedre finne ut av selv
Gud nåde
brukt som trussel: måtte Gud vise nåde (til den som våger det nevnte)
Gud nåde den som kritiserer presidenten
gud og hvermann
absolutt alle;
alle og enhver
dette er ikke musikk for gud og hvermann
gud vet
det er ikke godt å si;
ingen kan vite
for første gang på gud vet hvor mange år
gudene vet
det er ikke godt å si;
ingen kan vite
gudene vet hva han kan finne på

Artikkelside

forjettet, forjetta

adjektiv

Betydning og bruk

gledelig lovet;

lengtet etter;

lovende

Faste uttrykk

det forjettede land
- landet Gud lovet Israelsfolket i Det gamle testamente i Bibelen
  Moses hadde en visjon om det forjettede land
- i overført betydning: sted eller tilstand en lengter etter eller setter stort håp til
  søke lykken i det forjettede land på andre siden av Atlanterhavet

Artikkelside

tro 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

tru 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt trú; beslektet med trygg og trøst

Betydning og bruk

det å tro (5, 1) noe;
personlig mening eller tanke;
overbevisning, forestilling
Eksempel
- det er min faste tro at det er slik;
- leve i den tro at alt er i orden;
- la dem bare bli i den troen
sterk følelse av at noe vil gå bra eller utvikle seg positivt;
tillit til at en person kan klare noe;
tiltro;
motsatt mistro (1
Eksempel
- ha god tro på seier;
- de mistet troen på at de ville lykkes;
- de har ikke tro på henne
religiøs overbevisning;
mytisk forestilling
Eksempel
- den kristne tro;
- troen på Gud;
- være sterk i troen;
- troen på forfedrenes ånder
- - barnetro
  - folketro
  - gudstro
troskap
Eksempel
- love noe på tro og ære

Faste uttrykk

i god tro
uten å vite hvordan situasjonen virkelig er
gjøre en avtale i god tro

Artikkelside

tilflukt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

(det å flykte for å finne et) sted som gir beskyttelse
Eksempel
- ni personer har søkt tilflukt i konsulatet
sted, person eller fenomen en søker trygghet, trøst eller hjelp fra
Eksempel
- Gud er vår tilflukt;
- hjemmet ble hennes tilflukt

Faste uttrykk

ta tilflukt til
oppsøke for å finne trøst, ro eller lignende
han tok sin tilflukt til brennevin

Artikkelside

tidlig

adjektiv

Uttale

tiˋd- i bet. 1

Opphav

norrønt tíðligr; lavtysk tidelik

Betydning og bruk

som har med tid å gjøre
Eksempel
- Gud er verken romlig eller tidlig
som hender i god tid;
som ligger før eller nær begynnelsen av noe
Eksempel
- et tidlig nummer i rekken;
- en tidlig utgave;
- tidlig morgen;
- i dag, i morgen tidlig;
- i hennes tidligste ungdom;
- i tidligere tider;
- en tidligere kollega;
- gå tidlig (fra arbeidet);
- tidlige grønnsaker;
- bli tidlig voksen
som adverb: om kort tid, snart
Eksempel
- hvor tidlig går første tog?
- vi får svar tidligst til uka;
- han flyttet tidlig hjemmefra;
- være tidlig ute;
- tidlig på dagen

Faste uttrykk

i tidligste laget
før enn nødvendig eller ønskelig

Artikkelside

synde

verb

Betydning og bruk

begå synd

Eksempel

synde mot Gud, mot det sjette bud;
den som sover, synder ikke;
synde mot en lov, et forbud

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

motsatt liten;
svær, av betydelig omfang
Eksempel
- en stor flokk, familie;
- gjøre store øyne – av forundring, redsel og lignende;
- et stort hjerte – godt, varmt;
- et stort smil – bredt;
- de største landene i verden;
- i de større kommunene – temmelig store;
- en stor by;
- være stor for alderen;
- vokse seg stor og sterk;
- store hus
- som substantiv:
betydelig, omfattende
Eksempel
- gjøre noen en stor tjeneste;
- subst: kjøpe inn i stort;
- i stor målestokk;
- en større lekkasje – temmelig stor;
- stor forskjell;
- en stor del av innbyggerne;
- tjene store penger;
- Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
- en stor bedrift
- viktig, vesentlig
  bruke store ord – sterke;
  (ikke) ha store tanker om noe(n) – høye;
  med største fornøyelse;
  en stor glede, sorg;
  arbeide for større rettferdighet;
  i store trekk;
  trekke opp de store linjene;
  en stor dag;
  det store spørsmål er...;
  tidens store politiske spørsmål
- som adverb:
  dominere stort;
  glede seg stort over, til noe
- ved angivelse av beløp, mål, vekt:
  hvor stor ble fangsten?
  huset er 104 m² stort;
  et beløp, stort kr 45 000,-
- med nektelse:
  han kan ikke være stort over 20 år;
  ikke se stort annet enn svarte skogen;
  ikke spise stort;
  det var ikke (noe) større med snø
i musikk:
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
- han er blitt en stor mann
- berømt, dyktig
  en av våre største skuespillere;
  det blir nok noe stort av henne;
  en stor vitenskapsmann, forfatter, idrettsmann
flott (4, fin
Eksempel
- holde en stor middag, et stort selskap;
- (ikke) være stort vant
- ikke smålig
  være stor nok til å innrømme en feil;
  se stort på det
- ordentlig, riktig
  du er en stor tosk, en stor unge
- full, hel (1
  i det store og hele;
  det store tomrom;
  den store kjærligheten
- god
  du store Gud, kineser, min

Faste uttrykk

store og små
voksne og barn
store oktav
oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
være stor i kjeften
bruke sterke ord;
være skrytete
være stor på det
være kry eller overlegen

Artikkelside

skape

verb

Opphav

norrønt skapa

Betydning og bruk

gi en bestemt form;
forme (1), danne (2)
Eksempel
- være pent skapt
la oppstå, la bli til
Eksempel
- i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorda;
- det er ikke mening skapt i slikt
brukt som adjektiv: som er blitt til, som fins;
tenkelig
Eksempel
- hver skapte dag
få i stand;
frambringe
Eksempel
- skape noe nytt;
- de skapte seg en framtid i USA;
- det er bra at noen skaper blest om problemet
- brukt som adjektiv:
  skapende virksomhet;
  ha skapende evner;
  en skapende kunstner
være årsak til;
forårsake, framkalle (1)
Eksempel
- skape forventninger;
- beskjeden skapte uro og forvirring

Faste uttrykk

ikke det skapte grann
absolutt ingenting
skape om
omdanne, omforme;
endre;
forvandle
skape seg
- gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
  oppføre seg unaturlig;
  gjøre seg til
  ikke skap deg!
- gjøre seg umulig;
  slå seg vrang
  treåringen hylte og skapte seg
skape seg til
gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
gjøre seg til;
skape seg (1)
de forsto at han skapte seg til
skape seg vrang
gjøre seg stri og vrang (5)
være som skapt for/til
passe svært godt til
de er som skapt for hverandre;
hun er som skapt til oppgaven

Artikkelside

sjel

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

trolig fra gammellavtysk eller gammelfrisisk

Betydning og bruk

åndelig kraft hos et menneske som gjør at det kan tenke, føle og ville;
sinn (1)
Eksempel
- få ro i sjelen;
- legge hele sin sjel i noe
åndelig del av et menneske sett ut fra et religiøst synspunkt eller i forhold til Gud, og som blir regnet for å være udødelig
Eksempel
- be for sin sjels frelse;
- sverge ved sin sjels salighet
person eller produkt som får i gang noe (handling eller følelser)
Eksempel
- være sjelen i et foretakende;
- diktene hans mangler sjel
menneske, individ
Eksempel
- være en enkel sjel;
- jeg har ikke fortalt en sjel om dette

Faste uttrykk

en sjel og en skjorte
person uten eiendeler
en sunn sjel i et sunt legeme
god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
ikke en levende sjel
ikke et eneste menneske;
ingen
det var ikke en levende sjel ute på denne tiden av døgnet
med liv og sjel
helt og fullt
gå opp i besteforeldrerollen med liv og sjel
to sjeler og en tanke
det at to tenker på det samme

Artikkelside

sann 1

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Betydning og bruk

som stemmer med virkeligheten;
riktig, korrekt
Eksempel
- en sann historie;
- sant og visst;
- så sant som det er sagt;
- Lise pluss Per er sant;
- er det sant at bygget er revet?
- brukt som adverb:
  snakke sant
brukt når en brått kommer på eller tar seg i noe
Eksempel
- det var sant, jeg skulle gi deg denne boka
ekte, virkelig
Eksempel
- den eneste sanne Gud;
- ha en sann glede av noe;
- en sann venn;
- det var et sant virvar
brukt i forsikringer og eder
Eksempel
- det skal jeg gjøre så sant jeg heter Per
brukt i uttrykk for overraskelse
Eksempel
- nei, det er ikke sant!
ærlig, oppriktig
Eksempel
- vær sann og tro mot deg selv

Faste uttrykk

ikke sant
- brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
  problemet er løst, ikke sant?
- brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
  det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?
sant for dyden!
sannelig!
sant å si
oppriktig talt
vise sitt sanne ansikt
vise hvem en egentlig er

Artikkelside

Nynorskordboka 180 oppslagsord

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Tyding og bruk

overnaturleg skapning som har makt over naturen og menneska (og som blir æra og dyrka)
Døme
- greske gudar;
- dyrke framande gudar;
- bli æra som ein gud
- - kjærleiksgud
  - krigsgud
(brukt som særnamn) i monoteistiske religionar, særleg kristendomen: allmektig skapar som rår over verda og menneska;
personleggjord åndeleg kraft som menneske ber til
Døme
- tru på Gud;
- be til Gud;
- takke Gud;
- Gud vere lova;
- Herren vår Gud;
- forkynne Guds rike;
- trua på Jesus som Guds son;
- misbruke Guds namn;
- lære at alle menneske er Guds barn
brukt i utrop og andre meir eller mindre faste seiemåtar
Døme
- gud hjelpe meg;
- gode gud for eit vêr;
- gud, så redd eg vart;
- det er eit guds under at det gjekk godt;
- det var ei guds lykke at ikkje fleire liv gjekk tapt

Faste uttrykk

av Guds nåde
som er svært evnerik
ein kunstnar av Guds nåde
det skal/må gudane vite
det anar eg ikkje
eit syn for gudar
noko som er svært vakkert eller umåteleg morosamt å sjå
for guds skuld
framfor alt;
for all del
sei for guds skuld ikkje noko
gud betre
- brukt i utrop
  gud betre oss for eit vêr;
  gud betre for ei herleg tid
- sant å seie;
  ærleg talt
  det er nok slik fatt, gud betre
Gud nåde
brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
Gud nåde deg om du kjem for seint!
gud og kvarmann
absolutt alle
han skrytte av det til gud og kvarmann
gud veit
det er ikkje godt å seie;
ingen kan vite
gud veit kvar han er no
gudane veit
det er ikkje godt å seie;
ingen kan vite
gudane veit korleis det gjekk til

Artikkelside

kvarmann

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

gud og kvarmann
absolutt alle
han skrytte av det til gud og kvarmann

Artikkelside

forjetta

adjektiv

Tyding og bruk

gledeleg lova;

lengta etter;

lovande, vonfull (2)

Døme

byen var lenge eit forjetta reisemål;
forjetta framtidsutsikter

Faste uttrykk

det forjetta landet
- landet Gud lova Israelsfolket i Det gamle testamentet i Bibelen
- i overført tyding: stad eller tilstand ein lengtar etter eller set stor von til
  det forjetta landet hadde mista noko av glansen

Artikkelside

ytst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr; jamfør ytre (

Tyding og bruk

som er, ligg lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side og liknande), som ligg lengst borte (frå sentrum og liknande);
som er nærmast havet
Døme
- ytste garden;
- det var ytst på kanten;
- ytste øyane;
- ytste odden;
- frå den ytste landsenden;
- det var ytst på tunga mi – eg hadde nær sagt det;
- ytste laget, skalet;
- ytste fingertuppen – del av fingertuppen lengst ute
- i religiøst mål:
  det ytste mørkeret – stad lengst frå Gud der fullstendig mørker rår
- som adverb: lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side o l)
  ytst på kanten, stupet;
  han sat ytst på benken;
  ytst ute på neset;
  ytst hadde han ein tjukk genser
etter nytestamentleg gresk eskhatos ‘sist’
Døme
- den ytste tida – siste tida, tida før dommedag
- om person:
sterkast, størst mogleg, overmåte intens, særs djuptgåande;
òg: prekær, på livet laus
Døme
- i den ytste einsemd;
- i den ytste naud
mest langtdriven;
mest konsekvent, mest reindyrka
Døme
- til dei ytste konsekvensar;
- i sine ytste former

Faste uttrykk

den ytste dagen
domedag
gjere sitt ytste
gjere det ein kan;
yte sitt beste
liggje på sitt ytste
liggje for døden
til det ytste
til grensa av det moglege;
i aller høgste grad
spenninga er driven til det ytste;
utnytte noko til det ytste;
han er harmfull til det ytste

Artikkelside

ulydnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere ulydig;

motstand, nekting

Døme

ulydnad mot Gud, styresmaktene, lovene;
sivil ulydnad – sjå sivil (1

Artikkelside

trøyste 2

trøysta

verb

Opphav

av trøyst, jamfør trøyste (; tyding frå tysk

Tyding og bruk

gje trøyst, lindre, oppmuntre

Døme

trøyste seg med at det kunne gått verre;
trøyste nokon i sorga

i ynske og utrop:
- (Gud) trøyste og betre oss!
- trøyste meg for eit uvêr!

Faste uttrykk

trøyste seg til
finne mot eller styrke til;
få seg til
trøyste seg til å ete

Artikkelside

tru 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt trú; samanheng med trygg og trøyst

Tyding og bruk

det å tru (3, 1) noko;
personleg meining eller tanke;
overtyding, førestilling
Døme
- det er mi faste tru at det er slik;
- leve i den lykkelege trua at alt er i orden
sterk kjensle av at noko vil gå bra eller utvikle seg positivt;
tillit til at ein person kan klare noko;
tiltru, god von;
motsett mistru (1
Døme
- ha god tru på prosjektet;
- dei mista trua på at det skal lykkast;
- ho har lita tru på ungdomen
religiøs overtyding;
mytisk førestilling
Døme
- den kristne trua;
- trua på Gud;
- vere veik i trua;
- trua på underjordiske
- - barnetru
  - folketru
  - gudstru
truskap
Døme
- love noko på tru og ære

Faste uttrykk

få nokon på trua
overtale nokon
i god tru
utan å vite korleis stoda verkeleg er
gjere ei avtale i god tru

Artikkelside

søkje 1, søke 1

søkja, søka

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Tyding og bruk

leite etter;
prøve å finne
Døme
- søkje etter overlevande;
- hjelpemannskap har søkt i heile natt;
- han søkjer på internett for å finne informasjon
vende seg til nokon for å få hjelp, støtte eller liknande
Døme
- søkje hjelp;
- søkje lykka;
- søkje Gud;
- guten søkjer trøyst hos faren;
- ho søkte venskap
- brukt som adjektiv:
  ei søkjande sjel
forsøke å skaffe seg
Døme
- bedrifta har søkt etter nye tilsette
gje seg i veg til;
ta leia til
Døme
- søkje lege;
- laksen søkjer opp i elvane for å gyte;
- båtane søkte hamn i uvêret
skriftleg oppmode om å få stilling, stipend eller liknande
Døme
- søkje ei stilling;
- søkje på sommarjobb;
- søkje stipend;
- søkje om løyve;
- han søkjer om å få dekt reiseutgiftene;
- etter nokre år nordpå søkte ho seg sørover att

Faste uttrykk

søkje opp
leite etter;
finne fram
søkje opp namnet på nettet
søkje seg til
vende seg til (for å få studieplass, arbeid eller liknande)
søkje seg til ein skule nær bustaden;
mange søkjer seg til andre yrke

Artikkelside

synde

synda

verb

Tyding og bruk

gjere synd
- synde mot Gud, mot det femte bodet;
- den som søv, syndar ikkje
bryte (8)
- synde mot ei lov, eit forbod

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

som tek mykje plass eller rom;
diger, dryg, svær, motsett liten
Døme
- ei stor bygd;
- store hus;
- vekse seg stor og sterk;
- vere stor for alderen;
- ein stor flokk, familie
- som uttrykk for redsle eller undring:
  gjere store auge
- brei
  eit stort smil
- god, varm
  ha eit stort hjarte
- i musikk:
  den store oktaven – oktaven nedanfor den vesle oktaven
som gjer mykje av seg;
monaleg, omfattande
Døme
- ei stor verksemd;
- Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
- tene store pengar;
- ein stor del av folket;
- stor skilnad;
- gjere stor skade;
- i stor målestokk;
- selje, kjøpe i stort;
- gjere nokon ei stor teneste
- vesentleg, viktig
  eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
  det store spørsmålet er ...;
  dra opp dei store linjene;
  i store drag;
  ei stor glede, sorg
- høg (1
  (ikkje) ha store tankar om noko(n)
- sterk
  bruke store ord
- ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
  kor stor vart fangsten?
  huset er 104 m² stort
- som adverb
  glede seg stort over, til noko;
  dominere stort
- med nekting
  ikkje ete stort;
  ikkje sjå stort anna enn bilar på turen;
  ho kan ikkje vere stort over 20 år
- i komparativ
  arbeide for større rettferd
- absolutt komparativ: heller dryg
  ein større lekkasje;
  det var ikkje noko større med snø
- i superlativ
  med største glede
som har høg (sosial) stilling
Døme
- vere ein stor mann i kommunen
- dugande, vidkjend
  ho har vorte ein stor forskar;
  ein stor vitskapsmann, forfattar, idrettsmann;
  det blir nok noko stort av henne
- ovmodig
  bli, vere stor på det
fin, flott (3
Døme
- (ikkje) vere stort van;
- halde ein stor middag, eit stort selskap
- ikkje småleg
  vere stor nok til å vedgå ein feil;
  sjå stort på det
- ordentleg, retteleg
  du er ein stor tosk, ein stor unge
- full, heil (1
  den store kjærleiken
- fullstendig
  det store tomrommet
- i utrop:
  du store Gud, kinesar, min!

Faste uttrykk

i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
store og små
vaksne og barn
vere stor i kjeften
bruke sterke ord;
vere skrytete

Artikkelside

Side 1 av 18

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 177 oppslagsord

gud

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

forjettet, forjetta

Betydning og bruk

Faste uttrykk

tro 1I

tru 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tilflukt

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tidlig

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

synde

Betydning og bruk

Eksempel

stor

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

skape

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

sjel

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

sann 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 180 oppslagsord

gud

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

tro 1

tru 1

sann 1

trøyste 2

tru 1

søkje 1, søke 1