Bokmålsordboka
ynkelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ynkelig | ynkelig | ynkelige | ynkelige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| ynkeligere | ynkeligst | ynkeligste |
Betydning og bruk
- klagende, jamrende
Eksempel
- han svarte med en ynkelig stemme
- stakkarslig, ussel, elendig
Eksempel
- en ynkelig stakkar;
- gjøre en ynkelig figur
- brukt som adverb:
- han var så ynkelig liten