Nynorskordboka
intim
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| intim | intimt | intime | intime |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| intimare | intimast | intimaste |
Opphav
av latin intimus ‘inst’Tyding og bruk
- nær, fortruleg, personleg
Døme
- intim venskap;
- intimt samarbeid
- kjønnsleg, seksuell, erotisk
Døme
- innleie nye intime forhold;
- paret vart overraska i ein intim situasjon
- lun, hyggjeleg
Døme
- ei intim stemning;
- puben har ein lun og intim atmosfære