Bokmålsordboka
grunnløs, grunnlaus
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| grunnlaus | grunnlaust | grunnlause | grunnlause |
| grunnløs | grunnløst | grunnløse | grunnløse |
Betydning og bruk
uten grunnlag, uberettiget
Eksempel
- grunnløs kritikk;
- grunnløse beskyldninger, påstander