Nynorskordboka
van 1
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein van | vanen | vanar | vanane |
vaner | vanene |
Opphav
norrønt vanrTyding og bruk
i norrøn mytologi: gudeskapnad som rådde for årsvekst og rikdom; jamfør ås (3
Døme
- Frøy, Frøya og Njord var vaner