Bokmålsordboka
gudbenådet, gudbenåda
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
gudbenåda | gudbenåda | gudbenåda | gudbenåda |
gudbenådet | gudbenådet | gudbenådede | gudbenådede |
gudbenådete | gudbenådete |
Betydning og bruk
usedvanlig begavet
Eksempel
- en gudbenådet sanger