Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
82 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

tippe 3

verb

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. skråstille (for å tømme)
    Eksempel
    • han tippet jorda av lasteplanet
  2. velte, vippe over
    Eksempel
    • gyngestolen tippet (over)
Artikkelside

tappe

verb

Opphav

norrønt tappa, i betydning 3 av engelsk tap

Betydning og bruk

  1. la (væske) renne, strømme ut av en beholder, rør eller lignende
    Eksempel
    • tappe øl fra fat;
    • tappe på flasker;
    • tappe vann i badekaret
  2. Eksempel
    • bygda blir tappet for arbeidskraft;
    • landet blir tappet for valuta
  3. Eksempel
    • tappe en telefon
  4. føye sammen to trestykker ved hjelp av tapper
Artikkelside

styr 1

substantiv intetkjønn

Opphav

lavtysk stur ‘ror’ eller av II styre

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • holde styr på – holde i tømme, mestre
  2. stell, huslig syssel
    Eksempel
    • stå for styr og stell i huset

Faste uttrykk

  • gå over styr
    ta brått slutt, gå over ende
  • på styr
    (være ) tullet, forstyrret
  • sette over styr
    sløse, ødsle bort
Artikkelside

fylle 1

verb

Opphav

norrønt fylla, av full

Betydning og bruk

  1. gjøre eller pakke full;
    renne full
    Eksempel
    • fyll glassene!
    • fylle bensin;
    • fylle et kar med vann;
    • salen begynte å fylles;
    • fylle saft på flasker;
    • fylle skuffer og skap;
    • fylle hele arket med kruseduller;
    • fylle dagen med gjøremål;
    • være fylt av glede;
    • maten fyller godt i magen
    • brukt som adjektiv
      • fylte drops
  2. Eksempel
    • fylle et behov;
    • fylle opptakskravene;
    • fylle plassen sin
  3. oppnå en viss alder
    Eksempel
    • fylle 19 år;
    • hun fylte år

Faste uttrykk

  • fylle inn
    skrive inn (i skjema eller lignende)
    • fylle inn svar på spørsmålene
  • fylle opp
    • legge eller tømme i så det blir fullt
      • fylle opp handlekurven med mest mulig
    • ta mye plass
      • store møbler fyller opp leiligheten
  • fylle ut
    • skrive i de tomme feltene på et skjema
      • fylle ut en blankett
    • gjøre mer fullstendig;
      komplettere
      • fylle ut en framstilling
Artikkelside

drikke 3

verb

Opphav

norrønt drekka

Betydning og bruk

  1. tilføre kroppen væske gjennom munnen
    Eksempel
    • drikke en kopp te;
    • jeg drikker aldri brus;
    • husk å drikke nok vann!
  2. nyte alkohol;
    misbruke alkohol
    Eksempel
    • verken røyke eller drikke;
    • de var ute og drakk i går;
    • drikke seg full;
    • drikke seg til mot;
    • drikke med måte;
    • jeg skal aldri begynne å drikke igjen!
  3. om eldre forhold: feire høytid eller merkedag med drikkelag
    Eksempel
    • drikke jul;
    • drikke gravøl
  4. suge til seg
    Eksempel
    • drikke av visdommens brønn;
    • bilen drikker mye bensin

Faste uttrykk

  • drikke en skål
    skåle (2
    • drikke en skål for brudeparet
  • drikke noen under bordet
    skjenke noen så fulle at de ikke greier å stå på beina
  • drikke opp
    • drikke til det er tomt;
      tømme (2
      • de rakk akkurat å drikke opp kaffen før de måtte gå
    • bruke alle pengene sine på alkoholholdig drikke
      • hun drakk opp alle pengene sine
Artikkelside

dritt, drit

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt drit nøytrum, av drítr ‘skitt, skam’; av drite

Betydning og bruk

  1. avføring (2) eller ekskrement fra mennesker eller dyr;
    Eksempel
    • tømme tanken med dritt fra utedoen
  2. noe som er umoralsk eller uønsket;
    Eksempel
    • bli behandlet som dritt;
    • jeg har opplevd mye dritt i livet
  3. noe som er skittent;
    Eksempel
    • etter at vi hadde vasket, var det fremdeles mye dritt på gulvet
  4. person som har gjort noe galt, og som en ikke liker;
    Eksempel
    • han er en dritt

Faste uttrykk

  • ikke en dritt
    ikke i det hele tatt;
    ikke noen ting;
    ingenting (2
    • i helgen gjorde de ikke en dritt;
    • jeg bryr meg ikke en dritt
  • kaste dritt på
    snakke fornærmende eller nedsettende om eller til
    • politikerne kaster dritt på hverandre;
    • jeg mener ikke å kaste dritt på henne
  • noe dritt
    noe negativt eller uønsket;
    herk
    • for noe dritt!
    • dette været er noe dritt!
    • det er noe dritt å miste bussen
  • slenge dritt
    snakke fornærmende eller nedsettende
    • de satt og slengte dritt med hverandre;
    • vi slengte dritt til hverandre;
    • slenge dritt om sjefen
Artikkelside

bunnskrape, botnskrape

verb

Betydning og bruk

skrape bunnen;
Eksempel
  • bunnskrape en båt;
  • kommunekassen er bunnskrapt
Artikkelside

betvinge

verb

Uttale

betvinˊge

Opphav

fra lavtysk; jamfør tvinge (2

Betydning og bruk

beherske
Eksempel
  • betvinge sine følelser
Artikkelside

avføring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å tømme tarmene gjennom endetarmen
    Eksempel
    • ha regelmessig avføring
  2. produktet av avføring (1);
    Eksempel
    • ha løs avføring
Artikkelside

Nynorskordboka 43 oppslagsord

styrte

styrta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. falle, rase, strøyme (ned)
    Døme
    • flyet styrta i havet;
    • styrte ned;
    • elva styrta utfor stupet
  2. tømme, slå ut med fart
    Døme
    • styrte lasset i fyllinga
    • kaste, støyte ned
      • styrte nokon i avgrunnen
    • felle (3
      • styrte regjeringa
    • kaste (3
      • styrte ein i ulykka;
      • styrte seg ut i dristige spekulasjonar
  3. Døme
    • styrte på dør
  4. falle om
    Døme
    • han gjekk til han styrta
Artikkelside

streike

streika

verb

Opphav

engelsk strike (work) ‘bryte av (arbeidet)'

Tyding og bruk

  1. gå til streik, vere med i streik
    Døme
    • streike for høgare løn, kortare arbeidstid
  2. nekte å gjere, utføre noko
    Døme
    • eg streika da eg vart sett til å tømme do;
    • motoren streika – motoren ville ikkje gå lenger
Artikkelside

spunshol, spunshòl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hol i ei tønne (1) til å fylle og tømme henne gjennom
Artikkelside

snerte 2

snerta

verb

Opphav

norrønt snerta ór ‘tømme i ein slurk’; av snerte (1

Tyding og bruk

  1. setje i rørsle for ein augeblink
  2. slå lett, men svidande;
    smekke til
    Døme
    • snerte hesten med svepa
  3. Døme
    • snerte borti noko

Faste uttrykk

  • snerte innom
    stikke innom som snarast
  • snerte seg
    fare som snarast
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

  1. føre handa, ein reiskap eller liknande med stor kraft mot noko(n) og råke (2
    Døme
    • han slo meg;
    • ho slo guten på kinnet med flathanda;
    • slå neven i bordet;
    • slå noko i filler;
    • slå nokon helselaus;
    • slå ei pasning – i fortball, sentre;
    • slå floke – sjå floke (1, 5);
    • slå handa av – ikkje hjelpe lenger;
    • slå seg på brystet – òg: skryte;
    • slå av ei framtann;
    • slå i ein spikar;
    • slå i bordet – særl overf: vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå inn 100 kroner på kassaapparatet;
    • slå med vengene;
    • slå opp ein gammal skade;
    • slå på tråden – ringje;
    • slå til nokon;
    • auka kostnader slår ut i høgare prisar
    • dunke, støyte
      • slå hovudet mot veggen
    • hogge av, skjere
      • slå gras
    • i musikk: markere rytme med taktstokk eller hand
      • slå takta
    • i leik:
      • slå ball
  2. Døme
    • kjenne kor hjartet slår;
    • hjartet mitt slår for deg – eg er innteken, glad i deg
  3. sigre, vinne over
    Døme
    • slå fienden;
    • slå åtaket attende;
    • slå ein i samløp
    • tvinge (2
      • slå fienden på flukt;
      • slå under seg store landvidder
  4. Døme
    • bli slått av ei ulykke;
    • det slo meg at dette var rett – stod med eitt klart
    • rive med, gjere verknad
      • ein film som slår
    • i presens partisipp:
      • ein slåande likskap – heilt klar, påfallande
  5. lage lyd, smell
    Døme
    • tora slår;
    • klokka slår;
    • vindauget stod og slo;
    • flagget slo i vinden
  6. få til, lage, skape
    Døme
    • slå ein sirkel;
    • slå ein tunnel;
    • slå eld;
    • slå alarm
    • prege
      • slå mynt – òg: tene pengar
    • gjere
      • slå stiften;
      • muren slo sprekker;
      • slå ring om – verne (noko(n));
      • slå ein strek over – òg: rekne som gløymd;
      • slå krull på halen
  7. Døme
    • slå eit tau rundt noko(n);
    • slå papir rundt noko;
    • slå armane rundt halsen på ein
  8. helle, la strøyme, tømme
    Døme
    • slå ei bytte vatn på varmen;
    • slå lens – sjå lens (2, 1);
    • slå i seg ein dram
  9. få (snøgt), kome i ei viss stode eller ein viss tilstand
    Døme
    • slå auga ned
    • refleksivt: vri (2
      • døra har slått seg
    • gje
      • slå seg i lag med;
      • muren har slått seg på innsida – er rimet el. råsken;
      • sjukdomen slo seg på lungene – sette seg fast i;
      • slå seg til ro – roe seg;
      • slå seg til ro med – nøye seg med;
      • slå seg vrang – gjere seg vanskeleg, bli umogleg;
      • slå att, opp døra;
      • slå av, på lyset;
      • slå etter, opp noko i ei bok – opne for å sjå etter;
      • slå opp, saman boka;
      • slå opp auga – opne auga
    • gje snøgt utslag
      • visaren slo ut
  10. Døme
    • granatane slo gjennom jordvollen;
    • slå rot – røte seg; finne seg til rette
    • loge (2
      • flammene slo i vêret;
      • slå igjennom som forfattar – bli kjend;
      • sjukdomen slo inn, ut – voks innetter, utetter i kroppen;
      • ei rar lukt slo mot oss – møtte oss;
      • lynet slo ned
    • ruse, strøyme fram
      • bårene slo over båten
  11. Døme
    • slå ei plate, skrøne;
    • slå nokon konkurs;
    • slå av ein prat;
    • ho slo opp med han – ho heva trulovinga med han
  12. Døme
    • slå eit slag over golvet;
    • refl: slå seg med – gje seg med
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  13. refleksivt i faste uttrykk
  14. med partikkel, i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    òg: få tak i
  • slå an på
    flørte med ein gut, ei jente
  • slå an
    fengje, bli omtykt
  • slå av på
    minke (prisane, krava)
  • slå bort
    ikkje vilje snakke om (noko)
  • slå eit slag for
    gå i brodden for (noko)
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkast
  • slå frampå om
    ymte om
  • slå frå seg
    forsvare seg; gje opp tanken på
  • slå følgje med
    gje seg i lag med
  • slå i hel
    drepe;
    òg: bli kvitt, få unna
    • slå i hel tida med kortspel
  • slå ned på
    kaste seg over, peike på
  • slå ned
    òg: knekkje, knuse
  • slå om
    skifte
  • slå opp
    kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter
    • hesten slo opp bak – hesten sparka bakover
  • slå saman
    sameine
  • slå seg fram
    òg: arbeide, streve seg fram
  • slå seg laus
    retteleg more seg
  • slå seg ned
    setje seg; busetje seg
  • slå seg opp
    arbeide seg fram
  • slå seg på
    byrje med (handel)
  • slå seg til
    gje seg til
  • slå stort på
    leve flott, sløse
  • slå til
    godta, seie ja;
    gripe (hardt) inn;
    bere til;
    lykkast
  • slå ut
    gjere brå rørsle utover;
    òg: vinne over
    • slå ut med armane;
    • slå ut ei rute, ei tann;
    • slå ut konkurrenten frå tevlinga
Artikkelside

rydde

rydda

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ryðja ‘tømme, reinske’; same opphav som rydje

Tyding og bruk

  1. reinske, få or vegen, fjerne;
    Døme
    • rydde loftet for mus, plassen for folk;
    • rydde i hagen om våren – rake lauv osv.;
    • rydde kvister av treet – hogge, skjere
    • i overført tyding:
      • rydde bort all tvil
  2. gjere ryddig, setje ting på plass, ordne (opp)
    Døme
    • rydde låven;
    • rydde i stova, på hybelen;
    • rydde av bordet
  3. bryte (opp), planere, stelle i stand, dyrke
    Døme
    • rydde veg – brøyte;
    • rydde ny jord;
    • rydde seg ein buplass

Faste uttrykk

  • rydde opp i
    setje ein stoppar for (misbruk eller liknande);
    sanere
  • rydde or vegen
    drepe (nokon)
  • rydde ut
    gjere ende på, tyne
Artikkelside

reinske

reinska

verb

Opphav

av reinse

Tyding og bruk

  1. fjerne ureinske (i regelen av grovare slag), gjere grundig rein; jamfør reinse (1)
    Døme
    • reinske ei grøft;
    • reinske neglene;
    • reinske bær, fisk, poteter;
    • reinske halsen;
    • reinske åkeren (for ugras);
    • reinske opp på havbotnen – rydde opp
    • i overført tyding:
      • reinske opp i partiet
  2. Døme
    • reinske lommene;
    • reinske garna for fisk, morelltreet for bær
Artikkelside

fylle 2

fylla

verb

Opphav

norrønt fylla; av full

Tyding og bruk

  1. gjere eller pakke full;
    renne full
    Døme
    • fylle glaset med vatn;
    • fylle bensin;
    • fylle att eit hol;
    • ein sekk fylt med ull;
    • fylle magen sin;
    • fylle salen med folk;
    • fylle arket med krusedullar;
    • fylle avisa med sport;
    • røyken fylte heile rommet;
    • fylle dagen med noko;
    • vere fylt av glede
    • brukt som adjektiv
      • fylte drops
  2. Døme
    • fylle vilkåra;
    • vere i stand til å fylle oppgåvene sine
  3. nå ein viss alder
    Døme
    • fylle 50 år;
    • han fylte år

Faste uttrykk

  • fylle inn
    skrive inn (i skjema eller liknande)
    • fylle inn opplysningar i eit skjema
  • fylle opp
    • leggje eller tømme i så det blir fullt
      • fylle opp tanken
    • ta mykje plass;
      ruve
      • sengekleda fyller så opp i bilen
  • fylle ut
    • skrive i dei tomme felta på eit skjema
      • fylle ut ein blankett
    • gjere meir fullstendig;
      komplettere
      • fylle ut framstillinga
Artikkelside

drikke 3

drikka

verb

Opphav

norrønt drekka

Tyding og bruk

  1. gje væske til kroppen gjennom munnen
    Døme
    • drikke eit glas vatn;
    • drikke kaffi;
    • han drakk mjølk til frukost
  2. nyte alkohol;
    misbruke alkohol
    Døme
    • dei drakk kvar helg;
    • drikke seg full;
    • drikke seg til mot;
    • ho lova seg sjølv aldri å begynne å drikke igjen
  3. om eldre forhold: feire høgtid eller merkedag med drikkelag
    Døme
    • drikke jul;
    • drikke bryllaup
  4. suge til seg
    Døme
    • han drakk sol og frisk luft

Faste uttrykk

  • drikke ei skål
    skåle (2
    • drikke ei skål for hell og lykke
  • drikke nokon under bordet
    skjenkje nokon så fulle at dei ikkje greier å stå på beina
  • drikke opp
    • drikke til det er tomt;
      tømme
      • du må drikke opp vatnet ditt før du får brus!
    • bruke alle pengane sine på alkoholhaldig drikke
      • han drakk opp heile løna si
Artikkelside

dekantere

dekantera

verb

Uttale

dekanteˊre

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin de- og canthus ‘kannetut’; jamfør de-

Tyding og bruk

tømme væske over i eit anna kar for å skilje henne frå botnfallet
Døme
  • dekantere vin
Artikkelside
Side 4 av 5