Nynorskordboka
sanere
sanera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å saneraå sanere | sanerer | sanerte | har sanert | saner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sanert + substantiv | sanert + substantiv | den/det sanerte + substantiv | sanerte + substantiv | sanerande |
Opphav
frå latin, av sanus ‘sunn’Tyding og bruk
- få i stand ordna tilhøve
Døme
- sanere gjeld
- fornye og forbetre (med å rive ned gammalt og byggje nytt)
Døme
- sanere ein bydel