Nynorskordboka
reinse
reinsa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reinsaå reinse | reinsar | reinsa | har reinsa | reins!reinsa!reinse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| reinsa + substantiv | reinsa + substantiv | den/det reinsa + substantiv | reinsa + substantiv | reinsande |
Opphav
norrønt hreinsa; av rein (3Tyding og bruk
- gjere rein;fjerne skit, avfall eller uynskte partiklar med å vaske, pusse, bruke kjemiske middel eller liknande
Døme
- reinse ein motor;
- reinse dressen;
- ho reinsa såret og la på eit plaster
- fjerne eller skjere vekk uynskte delar
Døme
- reinse fisk;
- dei brukte heile ettermiddagen på å reinse blåbæra
- gjere fri for mistanke, vanære, vonde tankar, synd eller liknande
Døme
- ein tur ut i naturen reinsar sinnet;
- reinse si sjel
Faste uttrykk
- reinse luftafå slutt på trykt stemning;
snakke ut- vi fekk endeleg reinsa lufta etter krangelen sist veke
- reinse oppgjere reint;
rydde opp- dei reinsar opp langs kysten etter oljeutsleppet
- reinse språketgjere språket fritt for uynskte element;
drive målrøkt- dei vil reinse språket for påverknaden frå engelsk
- reinse utskilje ut;
fjerne- reinse ut CO2