Nynorskordboka
stette 2
stetta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stettaå stette | stettar | stetta | har stetta | stett!stetta!stette! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stetta + substantiv | stetta + substantiv | den/det stetta + substantiv | stetta + substantiv | stettande |
Opphav
av stett (1Tyding og bruk
- oppfylle fullt ut eit krav eller ynske;gjere nøgd, roe
Døme
- stette dei krava som lova set
- seie ja til, svare ja på, imøtekome, innvilge;samtykkje i
Døme
- departementet stetta søknaden