Bokmålsordboka
drite
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å drite | driter | dreitdret | har dritt | drit! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dritt + substantiv | dritt + substantiv | den/det dritte + substantiv | dritte + substantiv | dritende |
Opphav
norrønt drítaBetydning og bruk
ha avføring (1);
Faste uttrykk
- drite iikke bry seg om;
gi blaffen i- jeg driter i hva du mener;
- dersom du ikke kan komme presis, så bare drit i hele greia
- drite på dragetgjøre en feil eller tabbe (1
- hun innså at hun var i ferd med å drite på draget;
- noen ganger må du risikere å drite på draget
- drite seg utgjøre det dårlig;
dumme seg ut- være redd for å drite seg ut;
- for å bli bedre må du tore å drite deg ut av og til
- drite utlatterliggjøre
- drite ut kjendiser på tv