Bokmålsordboka
tabbe 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tabbe | tabben | tabber | tabbene |
Opphav
fra svensk kanskje av; fransk table rase ‘rent bord’, et kortspillBetydning og bruk
- feil som følge av dumhet eller tankeløshet, bommert, flause
Faste uttrykk
- ta tabbe pågjøre ende på (noe)