Bokmålsordboka
avlytte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avlytte | avlytter | avlytta | har avlytta | avlytt! |
| avlyttet | har avlyttet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avlytta + substantiv | avlytta + substantiv | den/det avlytta + substantiv | avlytta + substantiv | avlyttende |
| avlyttet + substantiv | avlyttet + substantiv | den/det avlyttede + substantiv | avlyttede + substantiv | |
| den/det avlyttete + substantiv | avlyttete + substantiv | |||
Betydning og bruk
lytte til (noe en egentlig ikke skal høre), ofte med bruk av tekniske hjelpemidler
Eksempel
- telefonen blir avlyttet;
- politiet avlytter leiligheten