Nynorskordboka
snerte 2
snerta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snertaå snerte | snertarsnerter | snerte | har snert | snert! |
| snertar | snerta | har snerta | snert!snerta!snerte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| snert + substantiv | snert + substantiv | den/det snerte + substantiv | snerte + substantiv | snertande |
| snerta + substantiv | snerta + substantiv | den/det snerta + substantiv | snerta + substantiv | |
Opphav
norrønt snerta ór ‘tømme i ein slurk’; av snerte (1Tyding og bruk
- setje i rørsle for ein augeblink
Døme
- snerte borti noko
Faste uttrykk
- snerte innomstikke innom som snarast
- snerte segfare som snarast
- ho snerte seg til butikken