Bokmålsordboka
betvinge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å betvinge | betvinger | betvang | har betvunget | betving! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| betvungen + substantivbetvunget + substantiv | betvunget + substantiv | den/det betvungne + substantiv | betvungne + substantiv | betvingende |
Uttale
betvinˊgeOpphav
fra lavtysk; jamfør tvinge (2Betydning og bruk
beherske
Eksempel
- betvinge sine følelser